Jeg har spekulert meg frem til at jeg ikke bør bruke (moteordet?) «spekulativt»

Jeg finner ordet «spekulativt» i enkelte bokanmeldelser, omtaler, blogginnlegg, kommentarer mv. Særlig opp mot krimbøker og da på en negativ ladet måte. Det er ikke alltid at jeg får helt klart for meg hva vedkommende konkret finner er spekulativt ved virkemidlene forfatteren har brukt.  

Nysgjerrig som jeg kan være hva angår bruk av ord og utrykk, har jeg søkt litt på internett.  Her  finner jeg at ordet er et adjektiv: "som er gjort kun for å tjene penger", Eksemplifisert ved spekulativ reklame.

I boken 'Bedre norsk' (1998) av Finn Erik Vinje, skriver han at ordet 'spektakulær' har preg av moteord og at betydningen er vid: oppsiktsvekkende; sensasjonell; interessevekkende; underholdende: jf. 'at den offensive og spektakulære fotballen er borte'.

Vinje skriver at 'spekulere i' brukes tradisjonelt i forbindelser som: spekulere i aksjer/andres nød/sex der betydningen er 'utnytte for egennyttige formål'.

Før jeg begynte å søke etter betydningen av ordet, ville jeg mene at det jeg gjør når jeg tenker på dette tema er å spekulere. Men så ble jeg i tvil og måtte slå opp ordet på internett.  Her finner jeg at ordet er et verb og kan brukes jf pkt 1 slik jeg har tenkt:

1. tenke seg frem til noe, gruble, sitte og spekulere, spekulere på hvorfor noe

2. tjene penger ved å investere og selge til rett tid

Jeg har møtt mennesker som mener all krim er spekulativ og burde forbys. Et av argumentene er at voldsmennesker og kriminelle finner "oppskrifter» i slike bøker. Det finnes neppe belegg for en slik påstand. Det er vel ikke feil å si at slike påstander er å spekulere i fakta. Andre mener at det overhodet ikke finnes en grense for hvilke virkemidler som kan brukes i en bok. For egen del liker jeg ikke å lese krim der virkemidlene er vold mot barn og dyr. Men det betyr ikke at jeg synes at det er spekulativt.

Som en konklusjon etter å ha spekulert rundt dette tema tror jeg at det beste for meg er å ikke å bruke ordet ‘spekulativt’.