8. okt. 2013

Flink pike (Gone girl) av Gillian Flynn

Jeg sammenligner det å lese Flink Pike av Gillian Flynn med en middelmådig sykkeltime på treningssenteret. Med mange sletter (transportetapper) etter hverandre der en nesten får gnagsår i rumpa. Toppene er aldri slik at de sliter meg ut. Eller så har slettene fått ned min motivasjon og jeg sitter i andre tanker enn å lytte til hva instruktøren sier. Heller ikke musikken motiverer meg. Når timen er over føler jeg meg snytt. Jeg har trent. Men har ikke fått det utbyttet som jeg forventet. Hvem sin feil det egentlig er, min egen eller opplegget for timen, er  uklart for meg.

Jeg har heldigvis ikke betalt noe for boken. Fikk den ifm at jeg deltok i en sitatkonkurranse i Bokklubben. Utgitt i 2012. 

  
                              

Handlingen omtales slik på bokomslaget:

«Hvor godt kjenner du egentlig den du tror du elsker og blir elsket av? Dette spørsmålet må Nick Dunne stille seg på sin femårs bryllupsdag, da hans kone Amy plutselig blir sporløst borte. Politiet mistenker - nærmest av gammel vane - ektemannen. Når de undersøker datamaskinen hans, finner de spor av suspekte søk, og venner av Amy forteller at hun den siste tiden var redd for ham og holdt flere ting hemmelig for ham. Nick bedyrer at han er uskyldig. Men hva med den tilsynelatende bekymringsløse oppførselen hans og den forhøyede livsforsikringen, og fremfor alt: Hvor er det blitt av Amy - søte, flinke, uskyldige Amy?»


 Jeg har kopiert sitatet inn med min leseopplevelse flettet inn og markert i rødt:

 Flink pike har alt. Absolutt alt. (Boken er nesten 500 sider og da forventer jeg en del. Dessuten, det kan bli for mye av det gode.) Den er nesten uutholdelig spennende. (Jeg er en pyse hva angår krim. Noe var selvsagt spennende. Men denne boken verken skremte eller var uutholdelig spennende. Den tok seg litt opp rundt side 300 for å dale som et papirfly på slutten.)  Den har et plot og en konstruksjon så utspekulert og intrikat at jeg bare må gi meg ende over. Dertil kommer at boken er skrevet av en forfatter med et språk og en observasjonsevne som er helt fabelaktig. ( Ikke for å skryte, men jeg gjettet ganske tidlig hvordan dette i store trekk hang sammen. Detaljene gjettet jeg selvsagt ikke.) Og som om ikke dette kunne være nok, er den også rasende morsom ... ( Nå har jeg lett for å le. Men denne humret jeg ikke av en eneste gang. ) Til sammen gir dette en nesten fem hundre siders underholdningsgigant. (Når en krimbok er på 500 sider da blir det en gigant. Og det skal godt gjøres at det ikke er for mange transportetapper som lett blir kjedelige. Underholdning ja. Det er de fleste bøker. Men jeg forventet mer spenning av en bok som benevnes som en krimsensasjon og årets thriller i USA jf bokomslaget.)

6 kommentarer:

  1. Er i hovudtrekk enig. Eg vart skuffa over Flink pike, mest fordi eg hadde lest Mørke rom fyrst - og den var så bra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Samme som deg. Jeg likte Mørke rom. Og ble overrasket jf at Snill Pike skulle være bedre. Jeg hadde notert ned mer, og kunne skrevet mer. Men det er ofte slik at bøker jeg ikke har helt kjemi med, de orker jeg ikke bruke tid på til å skrive mye om. Det tar en del timer å lese dem.

      Slett
  2. Jeg har hørt denne på lydbok. Hadde litt store forventninger, og den ble litt langtekkelig

    SvarSlett
    Svar
    1. Langtekkelig er ordet. Jeg tror at hadde antall sider vært redusert, samtidig som en del av scenene var "spritet opp" med mer spenning, så hadde denne være langt bedre. Det ble bedre etter hvert, men det tok for mange sider. Men det er helt klart forventningene som ikke innfridde. For min del, Andre har en annen mening.

      Slett
  3. Jeg ble ikke imponert over boka...har lest mange som har vært mye bedre enn denne. Og at det skulle være årets krim fatter jeg ikke. Ikke var den super spennende og ikke var den morsom. Nå er det en god stund siden jeg leste boka og skrev anmeldelsen, og jeg husker nesten ingenting lenger....så den har ikke gjort stort inntrykk på meg!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg forstår heller ikke at den har fått så mye skryt. Men jeg kan være litt sær hva angår veldig populære bøker. Det er vel noe med forventninger som skrus veldig opp. 100 sider kortere og jeg tenker den hadde vært bedre for meg.

      Slett