Mamma er en countrysang av Cathrine Evelid

Romanen skrevet av Cathrine Evelid, Mamma er en countrysang, har vært en bok jeg har ønsket å lese helt siden jeg leste at kulturjournalist Vidar Kvalshaug i desember 2012 valgte romanen som en av tre favorittbøker utgitt i 2012. Han skriver bl a: "Det er nedpå, nennsomt og noen steder bent frem nydelig."

Da jeg leste at Cathrine Evelid har gitt ut en ny roman i 2013, Dingelen & Ramona, bestemte jeg meg for låne og lese debutromanen på 188 sider. Jeg har ikke angret et sekund. Jeg er enig med kritikerne som mener at Mamma er en countrysang er en god roman.  

Bilde og beskrivelse av forfatteren slik forlaget Aschehoug henne:

«Cathrine Evelid er født i Bergen og oppvokst i Kvinesdal. Hun er utdannet billedkunstner ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Chelsea College of Art and Design i London. Evelid er bosatt i Oslo. For debuten "Mamma er en countrysang" (2012) fikk hun strålende kritikker. "Dinglen & Ramona" (2013) er hennes andre roman.»

Det er på 1980-tallet. Stig er ti år. Sammen med moren (Gry) er han reist for å besøke mormor (Momme) som bor på Jæren. Momme har fødselsdag. Det samme har Gry som fyller 26 år. På Jæren er også tantene Benny og Marna (Maran Ata). Pietismen råder grunner på gården. «Her er det skjebnen som rår» sier Momme. Kontrasten er stor mellom de tre tungsindige damene og den moderne og pene Gry som bor i Stavanger sammen med Stigs far, nordsjødykkeren Terje.

På gården hersker det en tung stemning som også har sin årsak i den tragiske ulykken som førte til at morfaren døde. De tre damene sørger for at Gry, lillesøster og solstrålen til morfar, påminnes om det forferdelige at hun fikk Stig da hun var 16 år. Gry må også tåle kritikk av det livet hun og Terje lever i Stavanger. Når de drar hjem sier Gry til Stig:

«Momme skjønner ikke at alt er annerledes i byen. At vi tre er en moderne familie, jeg og du og Terje.... Aldri mer Ogna, sier Gry, hun skjelver litt rundt munnen.»

Det moderne livet i Stavanger innbefatter at Gry ikke vil at Stig skal kalle henne mamma. I Havnegata dreier mye seg om musikk. Terje har en stor LP samling som han spiller og synger med. Men Terje ser også skumle filmer med zombier som skaper skremmende bilder for Stig. Det er også skummelt for Stig når Gry er inne i «det svarte hullet». Da gjelder det å få henne i godt humør igjen. For hva skulle de gjort uten Gry som Terje sier...det er godt å være i Gryland.

Gry jobber som servitør på Skagen Grill. Dit går Stig etter skolen. Der lytter han til voksenpratet  til Lisa som er mannfolkgal jf kokken Sissel. Sissel forsøker å skjerme Stig når Lisa forteller om sine eventyr. Sissel er den som «ser» Stig. «Tenk om Sissel kunne være moren hans, tenker Stig.» Lisa er tøff og sterk. I motsetning til Gry som lar alt skje som det skjer. Som drømmer om å få lov til å få synge på nærradio.

Etter jobben går Gry, Stig og Lisa innom Dickens der tøffe Terje er populær og har mange venner. Der sitter han og drikker. Terje som vil dykke dypere - han vil ned i Norskerenna. Risikoen han har utsatt seg for skal vise seg å få konsekvenser for den lille familien.

Boken handler om hverdagsmennesker. Gode språklige bilder. En kommer lett inn i handling og miljø. Handlingen er sett fra ståstedet til Stig. Det er ikke alltid enkelt å få til uten kritiske bemerkninger fra anmeldere. Men jeg tenker at det blir som om man er voksen og ser tilbake på barndommen hvordan man husker den. Da vil også det voksne menneskets tanker om det som skjedde være der og påvirke fortellingen.  En liten gutt som forsvinner i voksne menneskers hverdag. Deres drømmer har førsteprioritet. Familien på Jæren som ikke ser at bitterheten går mest ut over Stig som ikke har skyld i at han er født. Gry er hans livbøye. Når hun ikke alltid strekker til blir det utrygt.