Om å skrive av Hans Olav Brenner – jeg håper det kommer et bind 2!!

Det var helklaff å lese den første boken Hans Olav Brenner har skrevet: Om å skrive. Utgitt i 2011 på Kurér forlag. 232 sider.  Er du i tvil hvem Hans Olav Brenner er (?!) les her. Bildet jeg fant av han på forlagets side:

Et lite utdrag fra forordet:

«Dette er ei bok om å skrive. Tretten forfattere forteller om den ensomme og intime virksomheten det er å skape litteratur. Om å prøve og feile. Ofte feile. Det er en usikkert kamp mot hvite sider, den kan sjelden baseres på lyst eller fremgang, fordi kjendisstatus og materiell velstand ofte er skrivingens antitese. Forstyrrelser. Skal vi tro bidragsyterne i denne boka, kan de heller ikke stole på kunstnerens mest berømte våpen: Inspirasjonen. For norske forfattere er en uinspirert gjeng. De tror ikke på inspirasjonen. Å være forfatter er ikke ‘Shakespeare in love’ med Gwyneth Paltrow og Joseph Finnes. Hvorfor de fortsetter, snakker vi ikke så mye om i denne boka. Men hvordan de fortsetter, snakker vi om til gangs. «

Brenner skriver til meg som bokleser:

«For deg som ikke skriver selv, og denne boken er i høyeste også ment for deg, vil intervjuene kunne gi kunnskap om hva et forfatterliv faktisk består av. Det som skjer mellom boklanseringene. Og magien ved et verk minsker ikke ved at man får innsyn i dets tilblivelse. Tvert imot. Innblikk i forfatterens bestrebelser og selvpålagte arbeidsoppgaver kan åpne nye rom i opplevelsen av teksten.»

Så begeistret ble jeg av Om å skrive som jeg har lånt av biblioteket, at den er innkjøpt. Jeg skal sette i gang et leseprosjekt: «Om å skrive-prosjektet». Det er helt enkelt å lese en bok skrevet av hver forfatter som Brenner intervjuer. Og helst en bok de nevner i intervjuet. Noen av forfatterne har jeg lest før. Per Petterson er den siste.

Brenner har intervjuet fjorten personer. En av dem er Irene Engelstad, men i rollen som sjefsredaktør. Intervjuet med henne er veldig interessant. Hun sier bl a følgende om hvor viktig åpningen på en bok er:

«Det er der forfatteren tar ordet, det er der han eller hun skal vise sin autoritet som forteller. Da må forfatteren tro på fortellingen selv. Hvis det er noe som ikke stemmer i begynnelsen, så vil leseren miste tillit til fortelleren. Det er i begynnelsen av boka at lesekontrakten inngås, kan man si. «

De øvrige tretten Brenner har intervjuet er forfatterne: Lars Saabye Christensen, Karin Fossum, Per Petterson, Vigdis Hjorth, Karl Ove Knausgård, Trude Marstein, Jon Fosse, Herbjørg Wassmo, Erlend Loe, Jan Kjærstad. Ingvild H. Rishøi, Jo Nesbø og Dag Solstad.

Etterhvert som jeg leste tenkte jeg: blir det bedre nå så dåner jeg! Det høres patetisk og melodramatisk ut, men det er fakta sannhet. Det er så mye bra å sitere. Jeg kunne derfor skrevet et innlegg så langt som fy. Men hvem gidder å lese lange innlegg.  Dessuten, min hensikt med innlegget er at du inspireres til å lese boken til Brenner.

Jeg velger å avslutte med et sitat fra intervjuet med den siste forfatteren som intervjues: Dag Solstad:

Brenner: «Så vidt jeg forstår, skriver du ikke på en roman nå. Er du du i en fase der du går og venter på en idé?»

Solstad: «Ja, det gjør jeg nå. Og nå har jeg fått en idé, en virkelig lysende idé.  Jeg fikk den for tre dager siden, faktisk. Og da tenker jeg som så: Når får vi se. Nå vet jeg jeg hva ideen går ut på, nå lar jeg den bare hvile litt, og så tar jeg den fram igjen kanskje om en måned. Så får vi se om den er der ennå. Mest sannsynlig så er den ikke der. Men hvis den fremdeles er lysende om en måned, så er den faktisk min nye roman. Og da setter jeg i gang.»

Brenner: «Hvor mye substans er det i denne nye ideen, hvor stor er den?»

Solstad: «Hvis den virker, så er den jævla god.  Men mest sannsynlig har den ikke tålt denne lagringen...»

Jeg håper virkelig at det blir et bind 2 som Brenner antyder slik i forordet:

 "Utvalget av forfattere er mitt eget. Mange vil savne både den ene og den andre. Mange gode forfatteren er ikke med. Kanskje de dukker de opp i et bind 2?»