En smakebit på søndag: Mine unge år (My early Life) av Winston Churchill

“Writing a book is an adventure. To begin with, it is a toy and an amusement; then it becomes a mistress, and then it becomes a master, and then a tyrant. The last phase is that just as you are about to be reconciled to your servitude, you kill the monster, and fling him out to the public.” (Winston Churchill).

Den selvbiografiske boken My Early Life første gang utgitt i 1930, anses som Churchills beste bok og noen rangerer den som et av 1900-tallets mest fremragende verk, det  skriver Roy Jenkins i sin biografi om Churchill. Her er omslaget på boken en kan få kjøpt på dansk.

Utgaven jeg har kjøpt brukt på Finn.no er en norsk oversettelse utgitt i 1945 – gammel og slitt. Beste varemerke for en bok– da har den vært lest.

Min smakebit er det første avsnittet i første kapittel:

«Når begynner en egentlig å huske? Når fester bevissthetens flagrende lys og skygger seg for første gang i et barns sinn? Det første jeg kan huske, er Irland. Jeg ser temmelig tydelig for meg opptrinn og begivenheter i Irland; av og til mennesker også, men mer uklart. Jeg ble født 30. november 1874 og forlot Irland på våren 1879. Far kom dit som sekretær for sin far, hertugen av Marlborough, som Disraeli i 1876 hadde utnevnt til stattholder. Vi bodde i et hus som kaltes «Little Lodge», omtrent et steinkast fra visekongens residens. Her holdt jeg til i nesten tre år. Jeg har klare og levende inntrykk av enkelte begivenheter. Jeg husker da bestefar, visekongen, avslørte statuen av lord Gough i 1878. En stor svart folkemasse, røde soldater til hest, snorer som trakk bort et brunt skinnende klede, den gamle hertugen – min skrekkinnjagende bestefar – som talte til folkemassen med kraftig stemme. Jeg husker enda en setning han brukte...»og med en morderisk salve meiet han fienden ned».. Jeg forstod utmerket godt at han talte om krig og kamp, og at en «salve» betydde det som soldatene i de svarte uniformene pleide å gjøre med sterke smell når vi gikk tur om morgenen i Phænix-parken. Dette tror jeg er min første sammenhengende erindring. «

Vil du lese flere smakebiter fra bøker, klikker du på bildet nedenfor.