"De glemte bøkers kirkegård" - Carlos Ruiz Zafón

Sitat fra Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón;- som jeg leser i for tiden – om  «De glemte bøkers kirkegård»:

«Hver bok, hvert bind du ser, har en sjel. Sjelen er den som skrev den, og sjelen til dem som leste den og levde og drømte med den. Hver gang en bok skifter eier, hver gang noen lar blikket gli over sidene, vokser dens ånd og styrkes... Her står de bøkene som ingen lenger husker, de bøkene som har gått seg vill i tiden, og lever for alltid, i påvente av at de en dag skal komme en ny leser, en ny ånd, i hende... Jeg kunne ikke la være å tenke at når jeg ved en ren tilfeldighet hadde oppdaget et helt univers i en eneste ukjent bok blant de utallige i denne nekropolen, måtte mange titusener andre ligge der uutforsket, glemt for alltid, jeg følte meg omgitt av millioner av forlatte sider, av herreløse universer og sjeler, som gikk til bunns i et hav av mørke mens den verdenen som pulserte utenfor disse murene, mistet hukommelsen mer og mer for hver dag uten å merke dette selv, og følte seg klokere jo mere den glemte.»

Himmel og hav så godt skrevet!, og som det passer i det moduset jeg er i innimellom – når jeg finner gamle bøker – det er som å ha shoppet på «De  glemte bøkers kirkegård». 

Jeg har selvsagt nyere uleste bøker i bokhylla. F eks Et helt halvt år av Jojo Moyes og de tre første krimbøkene om Avdeling Q av Jussi Adler Olsen. 

Vindens Skygge er ingen gammel bok, den ble utgitt i 2001. Men når jeg finner bøker som jeg har skrevet om i innlegget:

En smakebit på søndag: Mine unge år (My early Life) av Winston Churchill

kan en slik etterlengtet bok gjerne ligge en tid og så går jeg rundt og gleder meg til jeg skal lese den. 

Selvsagt er det ikke alle gamle bøker som er verdt å lese. Jeg har blitt skuffet også av gamle bøker. Noen er temmelig utdaterte selv om de ble hyllet den gang de ble utgitt. 

Men jeg lar meg i større grad inspirere til å lese gamle snakkiser enn nyere bøker full av blurber på bokomslaget.  Veldig ofte er dette bøker som blir døgnfluer; de er populære en kort periode og deretter glemt. Hvor mange år vil denne serien leve Tirdagsdamene (Die Dienstagsfrauen) av Monika Peetz   Full av blurber - skulle tro at Odd Børretzens forhatte måker hadde tatt en sving over den før den gikk i trykken.  Mens denne derimot har levd i 200 år ! og fortsatt leses romanen og filmatiseres: Stolthet og fordom (Pride and Prejudice) av Jane Austen

Jeg har funnet flere gamle bøker på Finn.no. Mange gode gamle bøker trykkes ikke i nye opplag fordi forlagene heller satser på døgnfluer. Franz Kafka’s Prosessen ble utgitt første gang i 1925. Jeg vet at den kan bli en utfordring jf det jeg leser om den på Bokelskere.no: «jeg både elsker og hater den» er det en leser som skriver. Siden jeg er liker å lese biografier, skal lese Prosessen og har lest:

Brevet til faren (Brief an den Vater) - en bok som inneholder et brev Franz Kafka skrev til sin tyranniske far, men aldri ble sendt

ble jeg veldig glad over å finne biografien om Kafka skrevet av Ernst Pawel; utgitt i 1984 - eksemplaret jeg har kjøpt og mottatt er på norsk og fra 2. opplag 1991. Den fikk mange godord da den ble utgitt - dette falt jeg for:

«Som en levende aktualisering av Franz Kafka er Ernst Pawels biografi nærmest en ønskebok. På et visst stadium av berømmelse finnes det en åpenbar risiko for at en dikter blir et begrep i massemedia som nesten alle vet alt om uten å vite noen ting. «