Roy Jenkins : Churchill - USA kommer med i 2. verdenskrig

Kapittelet « Ikke lenger alene» (side 669) handler om Churchills tilnærming til USA. Innsatsen som Churchill nedla første del av året for å styrke forholdet til USA, var overveldende:

«Dette viste hans evne til å se og fokusere på det aller viktigste, og kom til syne også i hans private livsførsel som til tross for at den på mange måter var livsnytersk, også var flettet sammen med og underordnet de overordnede målene han hadde satt seg.»

Det startet med at tidlig i 1941 oppholdt Harry Hopkins, en av Roosevelts nære medarbeidere, seg en måned i Storbritannia, og det gode forholdet han fikk til Churchill i løpet av dette oppholdet gjorde til at Hopkins ble et avgjørende bindeledd mellom Churchill og Roosevelt. 

Første gang Churchill og Roosevelt møttes var i august 1941 i Placentia Bay på Newfoundland. Et hemmelig møte det ikke kom noe håndfast ut av annet enn en upresis åttepunktserklæring, en halv forpliktelse, om målene for krigen.  Det var etter at Sovjetunionen var blitt angrepet av Hitler 22.juni:

«Akkurat idet britene var i ferd med å bli bedre utstyrt, ble enorme mengder våpen og råmaterialer det var lite tilgang på sendt den farlige veien til Murmansk eller Arkhangelsk, og tapene var store både hva skip og materiell angikk. Som Churchill åpent innrømmet, gjorde russerne etter hvert et solid innhugg i så langt uovervinnelige Werhmacht, og hvis så ikke hadde skjedd, ville det nesten vært umulig for britene – selv i samarbeid med den enorme amerikanske hærens samlede styrke – å bryte gjennom Hitlers voldsomt befestede Vestvoll.

Her er et bilde fra møtet mellom Churchill og Roosevelt i august 1941 – kilde http://www.ssa.gov/history/acharter1.html

Den 12. desember 1941 , etter Japans angrep på Pearl Harbor, foretok Churchill en reise til Washington for et nytt møte med Roosevelt – kalt Arcadia Conference. Det er det kapitlet «Den engelsk-amerikanske vielsessermonien» (side 691) omhandler.

Overfarten til USA var ingen fornøyelse. I tillegg til tapene i Pearl Harbor fikk Churchill vite at to av Storbritannias krigsskip var senket. Det var hardt vær under overfarten som varte i 9 dager. En av de få nyhetene som ble mottatt under overfarten var fra Eden som var i Moskva. Edenkunne meddele at Stalin bl a ikke viste noen takknemlighet for forsyningene han mottok. Det ble også mange grublerier på reisen hvordan USA ville prioritere krigen i Europa etter Japans angrep.

Vitamininnsprøytningen var at Roosevelt møtte han han i bilen sin på rullebanen på innenriksflyplassen. Det vellykkede oppholdet i USA varte i tre og en halv uke og: «var en et av historiens mest bisarre mellomspill hva gjelder forholdet mellom stats- og regjeringssjefer angår.» I hele perioden Churchill oppholdt seg i Washington, ble han invitert til og bodde i Det hvite hus. Selv om Churchill var velkommen, trivdes livsnyteren Churchill best når den asketiske Eleanor Roosevelt var fraværende.

Her er et bilde fra besøket – kilde: http://ww2days.com/allied-leaders-to-plot-war-on-axis-2.html

14. januar 1942 reiste Churchill tilbake til Storbritannia:

«I Placentia Bay hadde han vært så opptatt med å få USA til å gå inn i krigen at han hadde vært smiskende oppmerksom. Det ble sagt at han på veien til Washington selv hadde formulert det på følgende måte: «Tidligere forsøkte vi å forføre dem. Nå er de trygt på plass i haremet.» Han formulerte seg mer pyntelig da han formidlet den samme tanken til kong George 6 under den første tirsdagslunsjen de hadde sammen etter at han kom tilbake til Storbritannia: «Nå var Storbritannia og Amerikas forente stater gift etter å ha vært kjærester i flere måneder.»

Jeg husker ikke helt nøyaktig, men da jeg var i Washington sammen med datteren min sommeren 2012, og deltok på en guidet sykkeltur, husker jeg at vi stoppet et sted der det ble fortalt at Churchill brukte å bo når han var i Washington. Årsaken var at Eleanor Roosevelt ble lei av å ha en piperøykende natteravn boende i Det hvite Hus. Kanskje dette kommer senere i boka.

Uansett: her er et privat bilde fra sykkelturen – Washington er en veldig flott by som jeg kan anbefale et besøk.