Biblioteket....

Den gang jeg som barn oppdaget at det fantes et bibliotek på den forblåste øya med Nordpolen neste stopp, var det med forskrekkelsen; hvorfor hadde ingen fortalt meg det før! Sammenlignet med det lille skolebiblioteket med et skrint bokutvalg, var det et himmelrike for en som likte å lese bøker.  

Og dette «himmelriket» av et bibliotek, hadde ikke noe stort bokutvalg. Åpent noen timer to ganger i uka og kun tre bøker fikk man lov til å låne pr gang. Men jeg var der to ganger i uka og lånte tre bøker pr gang. En superhyggelig bibliotekar. Jeg husker det som det var i går. T o m hvordan det luktet. Det luktet bøker.

Og fortsatt har biblioteket den samme magiske virkning på meg. På samme måte som rododendronen har på humla.

Den flyr fra blomst til blomst og omtrent umulig å fange inn i kamera. Og slik er jeg når jeg kommer inn på biblioteket jeg låne bøker av i dag, Rygge bibliotek. Lett tilgjengelig for meg, og med hyggelige ansatte. Og i går skulle jeg låne den første boken på bildet under.  Kom ut med tre bøker. Hva skal jeg med et større bibliotek… helt unødvendig. For på fem minutter ble 300 sider  til 1100.  

Hvorfor nettopp disse bøkene?

Stefan Zweig - Det utålmodige av hjertet

Jeg leser The Sins of The Father skrevet av Jeffrey Archer. På sin blogg der skriver han bl a om denne boken  med engelsk tittel Beware of Pity, utgitt  første gang  i 1939(!) - en bok og en forfatter som var ukjent for han, som den var for meg:

“He is a simple storyteller, and indeed Beware of Pity is a simple story, but it’s beautifully written with such philosophical insight that there isn’t any doubt that it’s a masterpiece. Don’t be frightened of the word masterpiece which usually puts off the average reader, because you will become so involved with the characters and so desperate to find out what happens to them, that you’ll have sleepless nights.”

Hvem kan la være å lese romanen etter det Archer skriver – ikke jeg!

Margareth Skjelbredd - Andrea D

Jeg kan ikke glemme innlegget til Berit med overskriften Boka jeg (nesten) kunne drept for. Når jeg så omslaget til roman som stod i hylla for nettopp innkomne bøker, så husket jeg innlegget.  Det var ingen tvil, den måtte jeg ta med meg.

Håkan Nesser, En helt annen historie

Det er den andre romanen i serien om Gunnar Barbarotti. Jeg har lest den første i serien og noen andre skrevet av Håkan Nesser, og liker bøkene hans veldig godt. Og det er en annen Berit som fikk meg til å oppdage forfatteren ved å fortelle at det var Nesser som hadde skrevet boken Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen. Boken bak filmen med samme navn, som er en av de fineste filmene jeg har sett. Flere ganger. Og les et av Berits innlegg om hennes forhold til forfatteren her; Medan me ventar på Barbarotti. Nå har Berit laget seg en ny bokblogg og den finner du her.

Men ikke bare Berit har skrevet om sitt forhold til bøkene til Nesser. Her er link til et annet innlegg: Liv Gade anbefaler "Beretningen om herr Roos". Og der skriver Liv Gade bl a:

«Håkan Nesser en mester. Bøkene hans er velskrevne, språklig presise, humoristiske og har alltid gode, og overraskende plot. Det er en fryd å lese slike bøker, og her kommer en av hans aller beste. Dette er ikke en tradisjonell krim, heller et dypdykk i menneskets innerste mørke.»

Det er neste bok nr 3 om Barbarotti Liv Gade skriver om. Den så jeg i biblioteket. Men der måtte jeg sette stopp.For jeg har reservert to stk bøker for en stund siden som jeg antar kommer inn snart. Den ene er den siste til Peter Temple utgitt på norsk, På den onde dag. Og som den katteelskeren jeg er, for tiden uten katt dessverre, må jeg lese boken til James Bowen, En gatekatt ved navn Bob.