Boken på vent: Andrea D av Margaret Skjelbred

Det er fortsatt sommer og sol, men en ny tirsdag. Og tirsdagen ville ikke være den samme for en bokblogger uten Boken på vent på bloggen Beathesbokhylle.  

Boken jeg skal lese etter boken til Stefan Sweig,  er romanen Andra D skrevet av Margaret Skjelbred.

 

Vi du lese Beathe’s og andre bloggeres innlegg om bøker på vent og/eller ønsker å vite hvor superenkelt det er å delta, klikker du på bildet som kommer nå: 

 

Her er en link til det forlaget skriver om romanen. Jeg har ikke lest noen bøker skrevet av Margaret Skjelbred før. Hun har bl a skrevet romanen Gulldronning, perledronning og den fikk gode kritikker.

På bokomslaget står det bl at at; «Andre D er en roman som handler om fortellingens kraft. Gjennom å huske fortidens hendelser og veve dem sammen i en fortelling, kan man holde ut og bære med sin egen- og andre menneskers – smertefulle historie.»

For meg er denne begynnelsen ufattelig vakker - jeg «gru-gleder» meg til å lese romanen:

 «Jeg ser moren min stå på et jorde i blått sommerlys, alene,

forlatt av Gud og mennesker, forlatt av alle, til og med av

seg selv. Hvordan kan jeg si det, at hun er forlatt av seg

selv? Jeg ser det. Jeg ser det av måten håret hennes faller

nedover ryggen på, flettene er løsnet, og hun gjør ingen

forsøk på å samle håret sammen igjen, slik hun ellers ville

ha gjort. Jeg ser det av blikket hennes, som jeg ikke kan

se på denne avstanden, men som jeg likevel vet er fjernt

og innadvendt, som om hun leter og leter etter en hun en

gang har vært, men ikke lenger er i stand til å finne igjen.

Det skrå sollyset som så vidt siver fram over åskammen,

gjør skyggen hennes lang og smal, den tegner en mørk,

utydelig kontur på bakken bak henne, som det vage minnet

om ei lang reise. Men bortenfor skyggen nikker en

forglemmegei lyseblått mot solskinnet. En minneblomst,

det vokser hundrevis av dem på enga her.»

Forglemmegei -  sommeren 2012