Fado - Portugals blues - Por Minha Conta av Ana Moura

Å lese skjønnlitterære bøker har så mange sider ved seg. Ikke bare handlingen og karakterene. Er boken basert på historiske hendelser, kan det medføre at jeg får lyst til å lese mer om dette tema på Internett. Forgår handlingen i land og områder som er ukjent for meg, er det å slå opp på kartet og lese om landet på Internett. Eller lese om temaene i andre bøker. Det kan også være at boken omtaler konkrete bøker.

I romanen En helt annen historie har Barbarotti nettopp oppdaget fado-musikken, den portugisiske blusen. Og han har kjøpt mange CD’er og sitter og lytter til disse. Og da fikk den for meg sympatiske karakteren som Håkan Nesser har skapt, enda et plusspoeng.

Jeg oppdaget fado- musikken i november 2012. En måned jeg ikke har så mye positivt å si om. Satt i bilen en mørk kveld og ventet på dattera mi skulle bli ferdig på ridetimen.  Hadde på P2. Og ut av radio'n kom det for meg noe magisk. Jeg så for meg blått hav og sol. Ønsket meg et helt annet sted….

Det jeg fikk med meg var at det var et opptak fra en konsert på Rockefeller. Etter en del leting på Internett fant jeg ut at det var Ana Moura, en fado sangerinne fra Portugal.

På Oslo World.no står det om henne:

"Fado blir ofte kalt Portugals blues fordi de lidenskapelige fado-sangene gjerne handler om lengsel. Selve ordet fado betyr skjebne. Og når Ana Moura mener fado er hennes skjebne her i livet, skjer det en magisk alkymi hver gang hun trer ut på scenen.

Hun er kjent for å bergta publikum med sin flotte stemme, sensuelle utstråling og å legge sjelen sin i fremføringen. Denne evnen har blitt lagt merke til. Ana Moura var første portugiser til å synge i Carnegie Hall, New York. Hun har gjort show med musikklegender som The Rolling Stones og Prince, og ble i fjor nominert som "best artist 2011" av det anerkjente musikkmagasinet Songlines."

Å oppdage denne musikken har medført at Lisboa har kommet opp på listen over steder jeg ønsker å besøke. Det blir ikke dette året, men kanskje i 2014…..

Her er hennes "Por Minha Conta" som jeg hørte den kvelden: