Men jeg er verken flau eller deppa for at jeg ikke har lest Jo Nesbøs bøker.
For det er så utrolig mange andre bøker en kan lese. Nå har jeg vært på en
eventyrlig sjøreise med John Jacob Turnstile og resten av mannskapet på skipet
Bounty. Årsaken til at jeg har lest romanen kan du lese i dette innlegget: Boken
på vent: Mytteriet på Bounty av John Boyne
Romanens omslag beskriver innholdet i romanen veldig godt:
Den første tanken som slo meg da jeg startet var, hvorfor hørte jeg
ikke mer om denne historien under oppveksten? Historien bak boken er så eventyrlig
at hadde jeg lest en bok om mytteriet, hadde det garantert vært en kilde til
masse fantasifull lek for oss unger. Det er skrevet, hold deg fast, over 250
bøker, om mytteriet på Bounty. Det kan
jeg lese i dette innlegget på Barnebokkritikk.no.
Og her skriver man at i John Boynes roman er nesten alle detaljer historisk korrekte.
At jeg leste en oppsummering om historien bak romanen tror jeg var en stor fordel for min
leseopplevelse. Den ble utgitt i 2008 og på norsk i 2010 (Cappelen Damm).
At jeg, som ikke liker bøker med høyt sideantall, sier at ikke en eneste
bokstav er overflødig i en bok på 435 sider, er ganske utrolig. Romanen er kategorisert
som en ungdomsroman. Men den er like interessant for voksne. Og jeg sier meg
100 % enig med anmelderne om at dette er en god og spennende bok. Ikke minst er den morsom.
Humoren skapes av den snakksalige fiktive hovedpersonen og
fortellerstemmen John Jacob Turnstile, kaptein
William Blighs kahyttgutt. Han er 14 år
da reisen starter. For en karakterer John Boyne har skapt. Turnstile vokste opp i «etablissementet» hos
Mr Lewis i Portsmouth. Som fem-åring blir han plukket
opp på gaten av Mr Lewis. Hos han får han opplæring som lommetyv. Etter at
han blir eldre blir han prostituert med Mr Lewis som hallik.
På gaten kommer Turnstile i snakk med en rik herre, stjeler hans lommeur
og blir arrestert. Dommen er 12 måneder fengsel. Redningen blir da den rike
herren, Mr Zéla, møter opp i fengselet. Han gir Turnstile et tilbud. Han kan
slippe å sone dommen dersom han sier ja til å reise med Bounty som ligger klar
for tur til Otaheite ( tidligere navn på Tahiti). Der skal skipet hente
brødfruktplanter som skal videre til Karibia hvor de skal plantes og bli mat til
slavene. Turnstile sier ja og i løpet av en time seiler han med som kapteinens
kahyttgutt. Datoen er 23. desember 1787.
Turnstile skravler som en foss, er nyskjerrig og har store ører. Får høre det meste som
blir sagt inne hos kapteinen. Inklusive uenigheten som er mellom offiserene som
i tillegg til kapteinen er Mr. Fryer, Mr. Christian og Mr. Heywood. Den sistnevnte,
kvisetrynet, som ikke er mange år eldre enn Turnstile, blir en pest og en plage
og gjør alt han kan for å gjøre livet surt for Turnstile. Ikke minst fordi
Turnstile blir tatt under kapteinens vinger. Men kahyttgutten forstår raskt at
han må begrense skravlingen sin. Og at det han hører ikke må bringes videre. Ikke
minst om konfliktene mellom kapteinen og Mr Fryer. Turnstile har liten kontakt med
resten av mannskapet. Unntaket er kokken, Mr. Hall.
Det som starter den dårlige stemningen om bord, er kapteinens forsøk på
å runde Kapp Horn uten å klare det. Et forsøk som medfører mange unødvendige
uker i sjøen og sliter ut mannskapet. Han skal gjøre det samme som hans store
helt, James Cook gjorde. Dette medfører også til at oppholdet på Otaheite blir
forlenget. Kapteinen ønsker at mannskapet skal ha det bra og han er ikke
tilhenger av å bruke pisken for mye. Men
hans humørsvingninger med raseriutbrudd skaper problemer i forhold til
mannskapet, ikke minst hans forhold til styrmannen Mr. Fryer.
Nå er historien bak denne romanen godt beskrevet bl a på Wikipedia. Selv om jeg kunne skrevet en masse om innholdet, f eks gitt eksempler på humoren
som jeg finner i romanen, stopper jeg her. Jeg vil bl a ikke si noe om hvorvidt
Turnstile blir med kapteinen i lettbåten eller blir om bord på Bounty etter mytteriet.
Det var noe som jeg var veldig spent og som du også får vite ved å
lese romanen til John Boyne.
Ikke Otaheite, men Paradisbukta i Larkollen juni 2012
Og der var du ferdig med Mytteriet på Bounty! Og du trenger ikke føle deg helt alene, jeg har ikke lest en eneste Nesbø. Jeg kom over et interessant innlegg om emnet som du kan lese her: http://linjene.wordpress.com/2013/06/05/det-folk-vil-ha/.
SvarSlettMen over til boken du har lest; jeg fikk veldig lyst til å finne frem Mytteriet på Bounty i min mors bokhylle, du vet de gamle bøkene fra bokklubben uten de moderne papiromslagene. Alle har lik farge og en må lese titlene for å gjenkjenne boken. Den jeg leste i min tidlige ungdom...mimre om den eventyrlige opplevelsen det var å lese den boken. Takk, Tone :)
Tusen takk for tipset om innlegget, har lest det og det er megabra. Og mange gode kommentarer. Ta boken om Bounty frem og bla i den, det er en fantastisk historie. og den viser hvilket tøft liv det var å være mannskap på seilskip den gang. Ikke minst for et ansvar kapteinen hadde.
SlettJa, et supert innlegg! Vet du, jeg var hos min mor i dag, men glemte helt å se etter den boken. Til tross for at jeg snakket om opplevelsen min rundt lesingen og filmen til resten av familien. Derimot kom jeg hjem med to helt andre bøker :P
SlettDen beste og riktigste boka om "Bounty" - historien er skrevet av Bengt Danielsson og heter i norsk oversettelse "Mytteriet på Bounty som det virkelig var" (norsk utg 1962). Forfatteren har gått meget grundig til verks, og beretningen er historisk korrekt på alle vis.
Slett