En helt annen historie (En helt annan historia) av Håkan Nesser

Når jeg leser romaner skrevet av Håkan Nesser, da senker jeg skuldrene. Og det var mye i denne romanen som fremkalte latter.  Dialogene mellom politifolkene, Barbarottis tanker om egen livssituasjon mv, og beskrivelsen av enkelte av karakterene. En helt annen historie er den andre boken om kriminalbetjent Barbarotti jeg har lest. Og enda er det tre til i serien. Heldigvis. For dette var en godbit for meg.

 En helt annen historie ble utgitt i 2007. På norsk ble den utgitt i 2008 av Piratforlaget. Romanen er på 500 sider og jeg lånte den av biblioteket.

"Jeg er ikke som andre mennesker. Og jeg vil ikke være det." Det er de første setningene i romanen. Romanen starter med fortelleren, en mann, forteller om en reise til Frankrike sommeren 2002. På denne reisen kommer han helt tilfeldig i kontakt med Erik Bergman som leier et sommerhus. Han får lov til å bo gratis i dette huset sammen med Erik Bergman.  De kommer i kontakt med to svenske par som ferierer i samme område . En dag de seks svenske turistene er på stranden blir de kontaktet av en tenåring, Troaë, som spør om å få male dem. De svenske turistene bestemmer seg for å leie båt. Troaë insisterer på å være med på båtturen. Båtturen skal vise seg å bli skjebnesvanger både for Troaë og de svenske turistene......

Sommeren 2007, og Gunnar Barbarotti (47) gjør seg klar til å reise til den vakre kjæresten Marianne (42) som oppholder seg i sommerhuset Gustabo på Gotland. Han bor alene i sin treroms leilighet i Baldersgaten i Kymlinge (oppdiktet) etter at datteren er reist til London for å jobbe. Sønnene bor fortsatt sammen med moren i Danmark. Like før han reiser kommer posten og han legger brevene som kommer inn i bagen. Det er ikke før dagen etterpå han sjekker posten. Et av brevene er håndskrevet og her står:

"HAR TENKT Å TA LIVET AV ERIK BERGMAN. SÅ SE OM DU KAN STOPPE MEG"

Barbarotti gir beskjed til kollegene om brevet. Etter noen dager kommer beskjeden om at en jogger har funnet en Erik Bergman knivstukket og drept. Kjærlighetsferien må avbrytes før tiden:

«Følelsen da han sto på dekk og vinket farvel idet båten la fra land, var ingenting å rope hurra for, registrerte Gunnar Barbarotti. Særlig ikke siden han hadde ankomsten for en uke siden meget friskt i minne. Han tok seg i å ønske at han kunne vært en fjorten år gammel jente istedenfor en syvogførti år gammel kriminaletterforsker — så han kunne grått en skvett uten å skamme seg fordervet.

    Men slik forholdt det seg altså ikke. Og å være en kvinnelig fjortis kunne nok være litt slitsomt i lengden, det også.
   Jeg håper det kommer flere uker av dette slaget i mitt retningsløse liv, tenkte han da han ikke lenger klarte å skjelne den vinkende skikkelsen hennes utenfor terminalbygningen. Men adskillelsene kan jeg jammen godt være foruten.

   Deretter gikk han inn i restauranten og kjøpte en stor pytt-i panne.Med rødbeter og en halvliter øl.»

 Det skal vise seg at dette skal bli en vanskelig sak å løse. Etterhvert kommer et nytt brev til Barbarotti.  Og slik saken etter hvert utarter seg, blir det innhentet forsterkninger både fra Gøteborgpolitiet og Rikspolis. Barbarotti opplever etter hvert etterforskningen som et mentalt havari. Han blir også utfordret på det personlige plan. Og må også denne gangen ha noen samtaler med Vårherre.

Jeg liker så godt karakterene som Nesser skaper i sine bøker. Og i denne romanen blir leseren bedre kjent med Barbarotti og hans kollegaer.  Selv om noe av dette også stod i den første romanen.

Førstebetjent Asundar, sjefen for kriminalavsnittet ved Kymlinge-politiet og Barbarottis nærmeste overordnede. Asundar plages av gebisset som han har pga at han fikk slått ut alle tennene da han ble angrepet av en skurk med et balltre for ti år siden. Gebisset sklir og havner på skjeve når han snakket. Derfor fatter han seg i korthet. Holder seg i bakgrunnen, suger på gebisset, skuler og venter på pensjonsalderen som kommer om to år. ««Fy faen», sier Astor Nilsson til Barbarotti . Nilsson er kommet som bistand fra Gøteborgpolitiet- Etter den første dagen i Kymlinge sier han til Barbarotti;  «Jeg lengter hjem allerede. Det er den jævligste formiddagen jeg har opplevd siden leonbergeren min fikk hvalper. Er han alltid sånn?». «Du skal se han når han er i dårlig humør», er svaret fra Barbarotti…..

Kriminalbetjent Eva Backman, god venn og kollega. Gift og har tre barn som Barbarotti. Innebandyfamilien.

Politibetjent Gunnar Borgsen, norsk av fødsel og kalt Sorgsen pga sitt sørgmodige inntrykk. Dystre utstråling er en annen beskrivelse som brukes om han i romanen.  Når Astor Nilsson spør Sorgsen om det er riktig å betegne det første drapsofferet Erik Bergman som «mannen uten egenskaper», svarer Sorgsen « På sett og vis», og Barbarotti kan sverge på at Sorgsen rødmer jf at dette er en betegnelse som på mange måter kan brukes om Sorgsen, noe Sorgsen tydelig er klar over.

I tillegg er det verdt å nevne en episode som beskriver Astor Nilsson fra Gøteborgpolitiet, og hvordan han opplever saken. Han har mange morsomme replikker. Saken tar på Nilsson. Og det har han ingen problemer med å meddele. Barbarottis observasjon av sin nye kollega;

 «For eget vedkommende så han ut som om han hadde forsøkt å pare seg med en motvillig bjørnebinne hele natten. «»Pokker, jeg har ikke hatt blund på øynene, denne saken tar knekken på meg. «» Sa Astor Nilsson….

Under kategorien Krim og spenning har jeg innlegg om andre romaner jeg har lest skrevet av Håkan Nesser.