I dag er det siste dagen
juni og jeg har lest frem til side 571; «Del
5 «Landets frelser og verdens lys? 1939-1945. « Planen er at jeg skal ha lest
hele biografien før nyttår.
I november 1924 fikk
Churchill overraskende et tilbud om å bli finansminister i regjeringen ledet av
Stanley Baldwin. Takknemmeligheten Churchill følte overfor Baldwin holdt seg
sterk en periode. Men etter hvert fikk Churchill en nesten tvangsmessig
motvilje mot Baldwin. Han ga bl a Baldwin (1935-37) all skyld for den situasjonen
landet var i da Neville Chamberlain (1937-40) overtok som statsminister.
Churchill gikk inn for oppgaven
som finansminister uten å vise noen respekt for det for han ukjent myndighetsområde
han overtok ansvaret for. Regjeringserfaringen: « innebar ikke at han slappet av et øyeblikk…..en enorm mengde
opplagret energi som fikk et eksplosivt uttrykk….» Ministerposten hadde han
frem til juni 1929 da Labour overtok regjeringsansvaret.
Ved siden av sitt ansvar
som finansminister, hadde Churchill utrolig nok tid til mange ikke-politiske
aktiviteter. Etter juni 1929 da hans tid som finansminister var over, brukte han
sin energi til sitt til å inngå nye kontrakter angående utgivelse av nye bøker
mv. 3. august la han ut på en tre måneders reise til Nord-Amerika sammen med
sønnen Randolph og en nevø. Og de reiste i stor luksus, både på båter, hotell og tog.
Selv Churchill som tok luksus for gitt, var begeistret over den gode komforten.
En del av luksusen kunne han berolige Clementine med ikke ble belastet hans
økonomi, men ble betalt ved at han holdt taler på turen. Meldingen han sendte
til Clementine om deres økonomiske situasjon var overoptimistisk og planene kan
vel mildt sagt anses kreativ hva angår forventede inntekter. Nå må det vel sies at hennes pengeforbruk ikke
var så lite med sine skiferier, kuropphold osv. Selv om Churchill tjente gode
penger på som forfatter og skribent, var utgiftene høye. Og det var flere
ganger de vurderte å selge eiendommen Chartwell som betydde så mye for
Churchill.
Da Churchill kom hjem fra
USA, måtte han overfor Clementine innrømme at det ikke var hold i hans økonomiske
optimisme. Han satte derfor i gang med en rekke mangeartede inntektsgivende
skriveprosjekt for å få inn inntekter. Han ansatte flere personer til å hjelpe
seg. Den selvbiografiske boken My Early
Life anses som Churchills beste bok og ble utgitt i 1930. Jenkins skriver
at noen rangerer den som et av 1900-tallets mest fremragende verk. Den ble svært
godt mottatt da den ble utgitt. Men det var en av mange bøker. I tillegg til at
han var skribent i aviser.
En av de politiske sakene
som Churchill engasjerte seg voldsomt i etter at han gikk av som finansminister,
var India-spørsmålet. Han var stor motstander av en gradvis utvikling av
selvstyre for India og tok en «umoderert
ekstrem» holdning til spørsmålet. Hans bidrag i debatten var nær ved å
knuse den konservative lederen i hans eget parti, Baldwin.
Helsen til Churchill hadde
vært dårlig i nesten ti år. Blindtarmbetennelse, påkjørsel i New-York, en
kraftig influensa og paratyfus. I
tillegg var det lite politisk som oppmuntret han siden han ikke hadde noen sjanse
til å komme med i en regjering.
Perioden fra 1930-årene er
blitt betegnet for Churchills politiske situasjon som «årene med ørkenvandring».
Han var en overhørt kritiker av den
britiske regjeringens ubesluttsomhet og ettergivelse overfor fascistiske
diktatorers økende aggressivitet. Politikken
er blitt betegnet for appeasement-politikk; avspenning, forsoning,
ettergivelse. Et forhold som ødela for Churchill, var at han var svært alene om
å beholde Edward den 8. på tronen i 1936. Churchill led et voldsomt nederlag i
Underhuset hva angår dette spørsmålet.
Da Chamberlain overtok for
Baldwin, øynet Churchill som likte å ha makt og da var 62 år, håp om en plass i
regjeringen. Han var begynt å gå lei av sitt liv som halvveis pensjonist. Men
det fikk han først da 2. verdenskrig var et faktum. I perioden før dette, brukte Churchill all sin
energi på å påvirke regjeringen til å endre kurs i forhold til Hitler. Etter Münchenavtalen
ble inngått, var hans kritikk mot sine egne partifeller i regjeringen så
kraftig at det var stor tvil om han kunne fortsette som konservativt
parlamentsmedlem. Etter hvert som
Hitlers ugjerninger viste seg, ble det et krav fra flere hold at Churchill
måtte inn i regjeringen.
Skal bli spennende å lese
om hvordan Jenkins beskriver Churchills liv under 2. verdenskrig. Det er omfattende beskrevet, fra side 571 til
side 827 av totalt 938 sider.
Etter at jeg er ferdig med
biografien, er planen å kjøpe selvbiografien som Jenkins beskriver som den beste
boken Churchill skrev:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar