Tråler - en reise gjennom Nord-Atlanteren (Trawler: A Journey Through the North Altlantic) av Redmond O'Hanlon

Veldig ofte er det slik at de beste bøkene jeg leser, er fortellinger om "vanlige" menneskers liv. Det er ofte de jeg husker best, og noen glemmer jeg aldri. Og Tråler- En reise gjennom Nord-Atlanteren skrevet av Redmon O’Hanlon kommer jeg til å huske. Den var interessant, lærerik og morsom.  Og jeg aldri så lite sjarmert av de personene han forteller om. Et besøk på Shetland og Orknøyene hadde også vært interessant.

Jeg har skrevet et innlegg om boken tidligere, bl a hvordan jeg ble tipset om den i innlegget: Boken på vent: Tråler av Redmond O'’Hanlon

Boken ble utgitt på norsk i 2005 av forlaget Aschehoug, 319 sider og jeg lånte den av biblioteket.

«Redmond, du må komme deg hit opp så fort du kan. Det er varslet storm, en av de store! Jeg har satelittkartene. Vindstyrke 11, kanskje mer. Rett etter Orknøyene. Og Jason, skipperen på Norlantean- han har ringt på mobilen. Han ligger nordvest for Shetland. Han sier at været er forferdelig. Og verre skal det bli. Perfekt! Akkurat det du ønsket deg! Han sier at vi kan mønstre på i Scrabset lørdag om to dager, ikke senere enn klokka sju om morgenen. Greit? Bra. Du kan hente meg her hjemme- Pilot Square 19, Fitti.  Kom endelig! Og husk- ikke noe grønt. "

Det er biologen Luke Bullough som ringer til forfatteren en januardag. Forfatteren får kalde føtter. Men begge barna og kona Belinda blir i fyr og flamme; «kult og endelig» er ord de bruker. Og avgårde til Aberdeen reiser han for å hente Luke. De border tråleren Norlantean – K 508 der de hilser på mannskapet. Redmond blir presentert som den «sprøe forfatteren»; og det kan vel ingen være uenig i. De drar innom Stromness på Orknøyene før de setter kursen for havområdet de skal fiske i.

Skipper og eier Jason Schofield har ikke økonomi til landligge selv om det er meldt dårlig vær. Han må betjene en gjeld på 2 mill pund. 30-åringen er også kjent som en dyktig fisker og kaptein. Med seg har han et mannskap som er flinke til å jobbe. Luke blir et godt tilskudd. Han skal drive med sin forskning om bord i tillegg til at han skal bidra sammen med mannskapet. Luke blir raskt populær fordi han er så flink til å jobbe. I tillegg til sine kunnskaper. Og han er i sitt ess. Det er dette som er livet for han. Ikke å sitte i Aberdeen og jobbe med doktorgraden.

Redmond derimot, han er et risiko-objekt og må betale for å få være med. For at alle må passe på han. Det første han blir angrepet av er sjøsyken. Men i tillegg til det klarer han ikke å «sette sjøbein» og er ofte ute og «flyr» til Lukes store forskrekkelse. Redmond er livende redd pga været. For en person som krever minimum 10 timer søvn pr dag for å fungere, blir søvnmangelen et mareritt. Han bidrar på sin måte. Men om han ble et reelt tilskudd; se det vet jeg ikke helt.

Jeg kan godt forstå at Redmonds tilstedeværelse fikk mannskapet til ofte å trekke på smilebåndet. Bare det at han med sine forutsetninger valgte å reise ut på den turen er for meg galskap. Jeg lo veldig mye av å lese om alle de ulike situasjonene han havner opp i og samtalene han har med Luke og mannskapet. Luke er veldig entusiastisk hva angår dypvannsfiskene som havner i trålen. Og det er mye å lære er man interessert i dette tema. Kanskje litt vanskelig med kun den teoretiske informasjonen som boka gir. Skal man ha et godt utbytte i denne delen av boka, så bør en f eks slå opp på nettet og se bilder av de ulike fiskesortene.

Men «summa summarum» var dette et fint møte med en yrkesgruppe som det ikke skrives for mange bøker om. De tjener gode penger. Men for en risiko de setter seg selv i. Dette får boken veldig godt frem. En bok som også fiskerne har satt pris på.

Foto: www.trawlerphotos.co.uk – et bilde tatt i 2009 av en tråler med navnet Norlantean