Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle

«Datidens Knausgård”, er en kommentar jeg fant om romanen Lasso rundt fra Luna av Agnar Mykle utgitt første gang i 1954, 

Nå har jeg kun lest bok nr 1 i Min kamp-serien til Knausgård. Men det jeg husker fra boken til Knausgård og det jeg leser om Mykles liv, hans forhold til foreldrene mv  i Norsk biografisk leksikon, og romanens innhold, er det en berettiget kommentar.

Utgaven jeg har lest er lånt av biblioteket. Den er fra 1975 og er på 486 sider. Pga formatet var det en lengre en antall sider angir. Gammel og slitt. Handlingen i romanen jf bokomslaget:

«Romanen er en ung manns levnetsbeskrivelse, Ask Burles- opprinnelig Burlefot. Boken begynner og slutter med at Ask kommer til fødebyen på et kort besøk i anledning av brorens død. Ask står foran for sin debut som komponist og har ikke vært hjemme på 12 år. Men hele handlingen ellers foregår i løpet av 2 år, fra Ask er 20, altså 12 år i forveien. Vi får ikke vite stort om den unge mannens utvikling som kunstner, men desto mer får vi vite om hans opplevelser i hjemmet, på skolene og blant de kvinner han kommer sammen med. Det er mer enn tilstrekkelig til en stor roman, for Ask Burlefot er ingen vanlig ung mann. Han har evnen til å komme opp i situasjoner som må betegnes som absolutt ekstraordinære. «

Det er skrevet side opp og side ned om romanen. Jeg er ikke kompetent til noen form for analyse av den. Veldig kort er min leseopplevelse at det var en krevende, men god roman. Til tider hylende morsom. Men også trist. Særlig siste del av romanen. Tankeverden til Ask ble litt for mye av det gode innimellom, og da ble jeg ukonsentrert og kjedet meg. Det tok sin tid å lese den. Men absolutt verdt tiden det tok.

En "bonus" ved  å lese den så lenge etter at den ble utgitt, er bl a å lese om trekk ved samfunnet som er endret. Og det aller meste, slik jeg ser det, til det bedre. Eksempelvis graviditet utenfor ekteskapet, hvilke bekymringer det skapte. Røyking, som vi allerede tar som en selvfølge ikke skjer i det offentlige rom, her i en trang sovevogn på toget. Kjente at jeg ble dårlig bare av å lese om det. Tre mennesker som ikke kjenner hverandre fra før, her ligger det en person og leser, røyker og kakker aske på gulvet. Hvordan en person klarte å sove i røykstanken, det er for meg et under. Men det måtte de altså avfinne seg med på den tiden.

Et sitat fra romanen:

«Når Ask ved sjeldne anledninger prøvde å tenke på sine foreldre og forholdet til dem, frøs han av en hemmelig angst.

En gang måtte disse to aldrende menneskene ha elsket hverandre, han hadde i hvert fall hørt moren bruke uttrykk at de hadde vært «begeistret» for hverandre, men en eller annen gang måtte en kold blest ha slått inn og blåst lyset ut, et eller annet sted, var de blitt stående og krangle om retningen ved en korsvei, og så hadde de tatt hver sin vei. «