Det er Toril Moi, professor i litteratur ved Duke University, som hadde
et innlegg i DN lørdag 10. august 2013 med overskriften «Å skrive er å tenke…Skriving kan være en uvurderlig kilde til
selvinnsikt og nye ideer» Hun skriver bl at vi blir mer kreative av å
skrive.
I et samfunn der utadvendte mennesker, og der alt skal være kjapt og
knapt, er veldig oppskattet f eks i arbeidslivet, er det hun skriver i innlegget
interessant. Og understøtter min erfaring hva angår bruk av skriftlighet i
problemløsning i jobbsammenheng. Og at dette skal man gjøre fra prosessens oppstart.
Hun skriver bl a at «det å skrive
får oss til å tenke dypere, mer inngående enn om vi ikke hadde skrevet. Det
betyr at den tradisjonelle troen på at skriving rett og slett er å notere
resultatene av noe vi har tenkt ferdig på forhånd, er helt feil. Å skrive er å
tenke; det er først når vi formulerer en innsikt på papiret at vi begynner å
forstå hva den innebærer. «
«Skriving skjerper oppmerksomheten uansett hva en arbeider med. Om vi virkelig vil forbedre norske skoler og universiteter bør vi satse på opplæring i skriving.»
Innlegget er som musikk i mine ører. Jeg
som skriver mye i jobbsammenheng, har etterlyst foredrag hva angår det å
skrive. Motivasjonskurs. At f eks flinke skribenter forteller hvordan de jobber. Det jeg har jeg
spesielt i tankene er journalister som er gode til å skrive. Som er presise i
det budskapet de vil ha frem.
Får håpe at trenden snart snur. At det å være god
til å skrive kommer mer på dagsorden i samfunnet. Ikke bare å være god til å snakke på innpust og utpust.
Denne karen som vi møtte i Monterey i sommer, han skrev ikke så mye.
Fikk frem sitt budskap på en annen måte.
Jeg satt akkurat i går kveld og tenkte på boken jeg "fant" da jeg ryddet i bokhyllen min som er skrevet av Toril Moi som jeg planlegger å lese. "Å skrive er å tenke", så godt sagt! Det er noe jeg har erfart også og jeg er enig med deg i at det skjerper oppmerksomheten å skulle skrive om bøkene. Leseropplevelsen blir helt annerledes og bøkene lever mye lengre i meg enn da jeg hoppet rett på neste uten å tenke vider over dem. God helg, Tone :)
SvarSlett