Major Pettigrew’s Last Stand (Majorens siste forelskelse) av Helen Simonson

Da jeg første gang leste om debutromanen til Helen Simonson som på norsk har fått tittelen Majorens siste forelskelse, var det ingen tvil, den skulle jeg lese. Men det var nok ikke noe godt sjakktrekk at jeg valgte å kjøpe og lese den engelske utgaven Major Pettigrew’s Last Stand.

Helen Simonson ble født i England og bodde i tenårene i en liten landsby i East Sussex. Men har bodd i USA i mange år. Les mer om henne her. Major Pettigrew’s Last Stand ble utgitt i 2010.

Handlingen i romanen foregår i den lille engelske landsbyen Edgecombe St.Mary. Her bor den pensjonerte majoren Ernest Pettigrew i Rose Lodge,  Det er seks år siden kona Nancy døde. Sønnen Roger jobber som finansakrobat i London der han er opptatt å være hipp sammen med den amerikanske kjæresten Sandy.

Majoren får beskjed om at broren Bertie er død. I tillegg til sorgen, dukker det opp et problem. Hva skal skje med to våpen, The Churchills, som faren fikk i gave av den indiske Maharajah da han tjenestegjorde i India. De to brødrene har hatt et av våpnene hver seg. Men nå mener majoren at han er den rette til å overta Berties våpen etter farens siste ønske. Men det mener ikke enken Marjorie og datteren hennes Jemima. De mener at begge våpnene skal selges i par pga at det øker markedsverdien. Det samme mener Roger som har et evig behov for penger for å opprettholde livstilen i London.

Samtidig med brorens død blir majoren kjent med Mrs. Ali, Jasmina, som eier en liten butikk i byen. Hun er av pakistansk opprinnelse, født og oppvokst i England, og er også enke. Nevøen til Jasmina jobber i butikken. Han er dypt religiøs og planen er at han skal overta butikken og Jasmina skal bo hos familien.

Majoren og Jasmina finner tonen. Bl a finner de felleskap i litteratur. Men i landsbyen er det ikke tradisjon at personer med ulik hudfarge blir venner. Dessuten er det mange geskjeftige damer som ser det som sin oppgave å trøste den enslige majoren.

Disse geskjeftige damene bruker å arrangere en årlig dans. Men til mennenes store fortvilelse kan de ikke la det være med det, dette må være et tema som krever at folk kler seg ut. Og det er et mareritt for mennene som pleier å delta. Denne gangen er det bestemt at tema skal ha med India å gjøre. Og damene involverer både majoren og Jasmina i denne festen, også hva angår planleggingen.

Romanen er varm, morsom, har mange fine karakterer og er underholdende. Når det ikke var et godt sjakktrekk av meg å lese den engelske utgaven, var det pga at en roman der beskrivelsen av karakterene og miljøet er viktige for leseopplevelsen, er det brukt mange adjektiver. Dialogene flyter. Men for øvrig brukes det mange gloser jeg ikke har oversikt over. Og det engelske språket er rikt. Skulle jeg slått opp alle disse hadde jeg aldri blitt ferdig. Jeg har brukt lang nok tid på denne jf at den ikke ble med meg på ferieturen. Derfor blir litt av stemningen som romanen beskriver borte for meg. Synd, men sånn ble det.