Romanen på 300 sider ble utgitt i 2009 og på norsk i 2012 av forlaget
med det sjarmerende navnet, Perleblekk. Boken jeg har kjøpt og lest er en pocketutgave.
Den sjarmerende og intelligente Puri er grunnleggeren og adm.dir for detektivbyrået
Ytterst Privat Etterforskning Ltd. Han
er 51 år, gift og har flere (voksne) barn. Kona og medarbeiderne har også kalle-navn.
Kona kalles Rumpi (?). En av medarbeiderne Lysrør, fordi han sover så tungt at
det tar han lang tid å flimre og hakke seg til liv om morgenen. En annen er Dossen
fordi han var den første i den avsides landsbyen han kommer fra som fikk
vannklosett. Nattkrem er den kvinnelige medarbeideren. Hun arbeider ofte i forkledning
og brukes ofte som åte i honningfellen i de saker som gjelder oppdrag der en ny
ektefelle skal «testes» før et ekteskap inngås. Det er ikke hvilket som helst byrå Puri driver i Dehli. Han har fått mange priser og det har aldri hendt at han ikke har løst et oppdrag. Og dette selv om han er så ærlig som det er mulig å være i et samfunn som er gjennomkorrupt.
Et av oppdragene er å finne tjenestepiken til advokat Ajay Kasliwal. En advokat som har mange fiender fordi han i mange saker har gått i strupen på det korrupte indiske byråkratiet. Nå ser hans fiender sitt snitt å så mistanke om at han har medvirket til forsvinningen for å svekke hans omdømme. Og derfor kontakter han Puri.
Det er helt klart at forfatteren er godt kjent med det indiske samfunnet. Dette er den andre boken som han har skrevet som jeg har lest. Den første var Salaam Brick Lane – A Year in the New East End skrevet av Tarquin Hall.
Tjenestepiken som forsvant er sjarmerende, morsom, spennende og en blir
godt kjent med det indiske samfunnet. Feelgood-krim står det bak på omslaget.
Enig, det nettopp det denne boken er. Og mere til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar