Superhjernen - de beste strategiene for læring av Olav Schewe og Barbara Oakley

 

Det var etter å ha hørt om boken til Schewe og Oakley her Ekko på NRK 23.10.2020 som gjorde at jeg kjøpte den. Fra innledningen:

«Bruker du mye tid på å lære uten at du oppnår de resultatene du ønsker? Utsetter du til stadighet det du skal gjøre? Sliter du med dårlig konsentrasjon og synes det er vanskelig å huske det du har lest? Denne boka er for deg.»

Boka på 162 sider er lettlest og oversiktlig. Perfekt for travle studenter. Men også for andre som har behov for å lære seg teknikker for å jobbe mer effektivt. Innholdet er fordelt på 10 kapitler og avsluttes med kildehenvisninger. Her er mange tips å ta med seg.

Forlagets omtale av boken:

Ønsker du å lære raskere og oppnå bedre resultater? Vil du oppleve mer glede når du lærer? Trenger du hjelp til å overvinne konstante utsettelser?

Å ha en superhjerne handler ikke om hvilken hjerne du er født med, men hvordan du bruker den du har. Norges fremste ekspert på studieteknikk har slått seg sammen med en av verdens ledende eksperter på læring. Her gir de leseren de mest effektive strategiene for læring, basert på den nyeste forskningen. Strategiene virker fordi de spiller på lag med hjernens måte å lære, huske og forstå på.

Når du forstår hvordan hjernen lærer best, kan du:

- øke konsentrasjonen din når du jobber
- unngå frustrasjon når du lærer
- lære på en måte som gjør at du ikke glemmer
- utvikle dybdeforståelse for det du lærer
- bearbeide store mengder informasjon
- bruke pauser som et strategisk våpen
... og mye, mye mer.

Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet av Heidi Linde

 

Jeg likte historien i romanen Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet av Heidi Linde. Utgitt i 2020 og 314 sider. Ikke minst liker jeg at historien ikke er tung og mørk selv om den omhandler temaer som generelt sett er alvorlige nok for de som opplever det romanen omhandler. Jeg fant mye humor i den. Lettlest og med et godt driv i seg. Overraskende vendinger. Ikke minst avslutningen av første kapittel. Det eneste som er negativt er tittelen, den er unødvendig treig synes jeg.

Her i Kulturstripa på NRK var Heidi Linde innom og snakket om boka 8.7.2020.

Forlagets omtale av romanen:

Etter tjueto års ekteskap ønsker Vigdis å bryte ut. Men hvordan kan hun rettferdiggjøre det å forlate en mann som ikke slår, som ikke drikker eller ligger rundt, og som er en god far? Kanskje handler det om forventninger, om å legge lista lavere. Men hvor lavt kan lista legges før selvforakten tar overhånd, før man kveles, før man dør?

Linn har bestandig vært den pene. Nå oppdager hun at menn ikke lenger snur seg etter henne på gata. Hvis tiltrekningskraften er tapt, hvem skal hun da være?

Historiene til Vigdis og Linn flettes inn i hverandre av tilfeldigheter. Av nødvendighet ender begge på et ganske annet sted enn der de startet.

Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet er en roman om moderne samliv. Om troskap og utroskap, morskap og seksualitet – og om kunsten å finne veien tilbake til seg selv.

Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård – innimellom ubehagelig å lese

 

Jeg var spent på romanen Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård. Årsaken er at jeg ikke er spesielt interessert i det overnaturlige selv om jeg ikke stiller meg helt negativ til alt rundt dette tema. Men jeg ser f. eks ikke på TV programmet Åndenes Makt.  Men på tross av dette synes jeg romanen var god. Knausgård skriver så bra at det skal lite til at jeg liker det han skriver om.

Jeg kjente igjen Knausgårds tilnærming til det hverdagslige fra andre bøker. Men den var annerledes enn andre bøker jeg har lest skrevet av Knausgård. Jeg kjente ofte at pulsen steg når jeg leste. Ubehagelig lesning innimellom. Men min interesse for det overnaturlige er ikke blitt større etter å ha lest romanen. Der er jeg nok mer eller mindre upåvirkelig.

Jeg kan anbefale denne samtalen med Knausgård i Kulturstripa 23.9.2020:

Karl Ove Knausgård kommer i disse dager med romanen "Morgenstjernen". Den er 666 sider lang, utspiller seg mer eller mindre i løpet av to døgn og vi følger en rekke karakter i hverdagsliv og nød og tiltagende desperasjon. Kulturstripa vier en hel sending til et dypdykk i boken, og har med oss Karl Ove Knausgård på linje fra hjemmet sitt i England. Programleder er Hans Olav Brenner.

Forlagets omtale av romanen:

"Morgenstjernen" er en forbløffende, ambisiøs og rik roman med et omfattende persongalleri og en handling som spenner fra det hverdagslig gjenkjennelige til de store kosmiske sammenhengene.

Handlingen utspiller seg noen dager sent i august. Litteraturprofessoren Arne og kunstneren Tove er sammen med sine barn på feriestedet på Sørlandet. Deres venn, rikmannssønnen Egil, befinner seg på en hytte i nær-heten. Presten Kathrine er på vei hjem fra et seminar, barnehageassistenten Emil er på øving med bandet sitt, journalisten Jostein er ute på byen, kona hans Turid som er hjelpepleier har nattevakt. Over dem og alle andre dukker det plutselig opp en enorm stjerne på himmelen. Ingen, selv ikke astronomene, vet sikkert hva slags fenomen det er. Er det en stjerne som brenner ut? Hvorfor har da ingen sett den før? Eller er det en helt ny stjerne? Langsomt legger nyhetens interesse seg, og livet går videre, men ikke helt som før, for uvanlige fenomener begynner å inntreffe i utkanten av menneskenes tilværelse.

"Morgenstjernen" er en roman om det vi ikke forstår, om det store dramaet sett gjennom det lille livets begrensede linse. Men først og fremst er det en roman om hva som skjer når de mørke kreftene i verden settes fri.

Bøker lest og skrevet om i januar, februar, mars og april 2021

 

Mai er begynt, ikke skjønn og mild, men kald. ¼ av året er over, og det er greit å ha det som en milepæl opp mot målet for lesing av bøker som jeg hadde ved inngangen til 2021. Det eneste målet jeg hadde, var at jeg skal lese flere bøker enn i 2020. Men med bare 16 bøker de fire første månedene ser det dårlig ut. To bøker i april, ikke til å tro selv om den ene var på veldig mange sider.

Det som er positivt, er at jeg pga nedstenging av biblioteket har lest mange bøker fra egen bokhylle; 12 av 16 leste bøker i perioden januar – april. Samtidig er det plenty av kjøpte uleste bøker. Jalna-serien, mitt nostalgiprosjekt, her er målet om å få lest serien i løpet av 2021. Har 4 av 16 bøker igjen. Bør ikke være en umulighet. Etter at jeg er ferdig, skal serien gis bort. Jeg trenger den plassen til andre bøker. For det kommer stadig inn nye bøker til boksamlingen.

En bok jeg kjøpte i februar, er Skriveboka av Merete Morken Andersen. Den har jeg så vidt begynt å lese i. Jeg har ingen ambisjon om å skrive bøker, men synes det er inspirerende å lese om tema opp mot å lese. Har funnet lesetips om bøker i slike bøker som jeg ellers aldri ville ha lest. Det er etter hvert blitt mange bøker i den kategorien i bokhylla. Alle er lest og tåler å bli lest flere ganger. Forfatteren Jan Kjærstad skriver på Facebook 8 mai om bøker i kategorien «hvordan skrive bedre», og han tipser her om boken Skrivekunstens hemmeligheter lær å skrive levende av Niels Christian Geelmuyden. Kjærstad innleder med:

Mange forfattere fnyser av bøker som forsøker å gi gode råd om hvordan man skriver en god historie, eller rett og slett blir forfatter. Jeg har alltid hatt glede av å bla i denne typen bøker, jeg betrakter dem som biter i et slags epos som handler om å finne skrivekunstens hellige gral. Jeg eier minst en hyllemeter "hvordan skrive bedre"-bøker. Mange er skrevet av forfattere jeg setter høyt.

På bildet Kjærstad har lagt ut er boken til Merete Morken Andersen med. Boken til Geelmuyden er en bok jeg kommer til å kjøpe.

 

April 2021

Den evige ilden (A Column of Fire) av Ken Follett – god fortelling, men evig lang

Trump, Biden og slaget om USA av Hans Olav Lahlum

Mars 2021

Felemakaren av Edvard Hoem – enda en god roman

Yt etter evne, få etter behov av Olaug Nilssen – vinner at P2- lytternes romanpris

Høy på deg sjæl- endorfin som medisin av Aili Kristina Hannisdal – interessant og lettlest bok

Balansekunst (A Fine Balance) av Rohinton Mistry – en mangeartet fortelling som gjorde inntrykk å lese

Februar 2021

Tollak til Ingeborg av Tore Renberg, rett og slett en fantastisk god roman

Å bli sin egen venn av Einar Øverenget – en bok som kan leses flere ganger

Min søster er seriemorder (My sister, the Serial Killer) av Oyinkan Braithwaite – absolutt lesverdig roman

USA en supermakt i krise av Espen Hammer – tidsaktuell bok det er verdt å få med seg

Flukt og forsoning (Whiteoaks Harvest) - bok nr. 11 i Jalna-serien skrevet av Mazo de la Roche

Den store Gatsby ( The Great Gatsby) av Francis Scott Fitzgerald – en god roman som ikke er gått ut på dato

Januar 2021

Orientekspressen En Vårreise av Torbjørn Færøvik – med historien som bakteppe

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping av Haruki Murakami, mest interessant er Murakamis betraktninger om litteratur

En kort introduksjon til Globaliseringens historie før 1800 av Andreas Aase, ser frem til å lese oppfølgeren

Lese: en liten bok om store opplevelser av Kari J. Spjeldnæs – interessant bok som fremmer leselysten

Farlig forelskelse (Wakefields Course) - bok nr. 12 i Jalna-serien skrevet av Mazo de la Roche

 

Handlingen i romanen Farlig forelskelse av Mazo de la Roche starter våren 1939 og avsluttes høsten 1940. I denne perioden skal det skje mye rundt familien Whiteoak på Jalna. 

Vi får være med til England, Irland og Wales. Wakefield og Finch bor i London. Wakefield forsøker seg på teaterscenen. Finch er musiker. En hest gjør at brødrene reiser til slektninger i Irland der Finch gjenforenes med sin kone Sara, til familiens store fortvilelse. Renny tar med seg Adeline til London for å besøke brødrene og til Irland for selv å se hesten som spås store fremtidsutsikter. Wakefield treffer Molly fra Wales på teateret og forelsker seg. Men det planlagte giftemålet blir det ingenting av, og årsaken er et forhold Renny hadde for mange år tilbake.

Når romanen slutter er 2. verdenskrig i gang, og Renny, Piers og Wakefield deltar i krigen. Et nytt familiemedlem er kommet til verden og et har forlatt verden. God underholdning fra første og siste side.

Trump, Biden og slaget om USA av Hans Olav Lahlum

 

Forlagets omtale av boken:

«3. november 2020 avgjør valget i USAs 50 delstater hvem som blir landets president og verdens mektigste politiker for den neste fireårsperioden. Den 74 år gamle og sterkt omstridte presidenten Donald Trump utfordres i år av den 77 år gamle demokratiske presidentkandidaten Joe Biden. Trump og Biden er begge hvite menn født på 1940-tallet. De står imidlertid langt fra hverandre politisk, og er to svært ulike personligheter som fra to vidt ulike utgangspunkt har gått to helt ulike veier frem til årets presidentvalg.

Denne boken er en lettlest og fortellende dobbeltbiografi om Donald Trump og Joe Biden, og samtidig en svært kvalifisert analyse av deres sjanser til å vinne høstens presidentvalg. I tillegg gir boken sine lesere en nyttig innføring i USAs politiske system - og et tankevekkende innblikk i hvordan supermakten USA gradvis ble til dypt polarisert og splittet samfunn.»

Boken Trump, Biden og slaget om USA av Hans Olav Lahlum ble utgitt i 2020 og han avsluttet skrivingen i august 2020. Selv om jeg fulgte med i valgkampen og vi kjenner utfallet av valget, var livshistorien til kandidatene og innspurten til dramaet som valget utløste greit å få med seg. Så lenge Trump lever er det vel ikke usannsynlig at han vil skape mer dramatikk i årene fremover. Også Bidens høye alder er et spenningsmoment fremover selv om han har en oppegående visepresident i  Kamala Harris. Boka settes tilbake i bokhylla, og så er det bare å nyte stillheten så lenge den varer.

Den evige ilden (A Column of Fire) av Ken Follett – god fortelling, men evig lang

 

«Da protestantiske Elizabeth Tudor krones til dronning av England, vender resten av Europa seg mot England. I kulissene i Paris venter katolske Maria Stuart, som mange mener er den rettmessige arvingen til tronen. Den unge monarken skjønner tidlig at hun må beskytte seg mot mulige attentat og oppretter landets første etterretningstjeneste.

Det er jul, og den unge Ned Willard er på vei tilbake til hjembyen Kingsbridge. Lite vet han om at det kommende året, 1558, skal snu opp ned på hans eget liv, og forandre Europa for all framtid.

Kingsbridge er en by splittet av religiøs ekstremisme og hat, i konflikten mellom katolikker og protestanter. Ned drømmer om å gifte seg med den katolske Margery Fitzgerald. Men da Ned blir hemmelig agent i dronningens etterretningstjeneste, er hans kjærlighetsforhold til Margery dømt til å få en tragisk utgang.»

Det er min interesse for de historiske rammene for romanen Den evige ilden av Ken Follett som er grunnen til at jeg kjøpte boken da den ble utgitt i 2017. Sammenlignet med Richard Herrmanns faktabøker om denne tiden, som jeg kan lese om og om igjen, er Den evige ilden bare «grei nok» å lese. Selv om vi følger de fleste karakterene gjennom romanen, er den handlingsdrevet. For meg ble romanen til Ken Follett for lang, over 850 sider, til at han klarte å holde på min interesse hele tiden. Innimellom gikk jeg lei og da ble det skumlesning. Tidligere har jeg lest Ken Folletts Kjempenes fall som er på 921 sider og som jeg brukte to uker på å lese. Den evige ilden har jeg brukt en uke på å lese. Samtidig har jeg en god følelse at jeg kan se på boken i mine overfylte bokhyller og vite at den er lest.