Exile av Enya: Winter has come too late Too close beside me.... I'll find a way home....

Det har blåst i flere dager. Liten kuling står det på YR. Det blåser mer sier han som mener han vet bedre. Som vokste opp på det blide Sørlandet med "smeigevær". 

Jeg kommer i en spesiell stemning når det blåser slik som det gjør nå. Tenker veldig på det stedet jeg kaller hjem.

Hjem; hvor er hjem. Er det ikke her jeg bor nå. Eller der jeg bodde før jeg flyttet hit. Eller...Hvordan kan det være at en bruker hjem om noe som var for så lenge siden. Det er vel fordi det sitter så dypt – det er i våt sement avtrykk settes og de er vanskelig å slipes bort.

Heldigvis har jeg Anne Olsen-Ryum som legger ut bilder som gjør at jeg husker hvordan det var å vokse opp ved verdens ende. I dag fikk jeg kalenderen for 2014. Det er med like stor andakt den henges opp på veggen bak årets kalender. Bilder over som hun har kalt By the lighthouse er ikke med i kalenderen. Det er dette været jeg tenker på når vinden uler som den gjør. Bildet legger jeg til med tillatelse fra fotografen. På Hasvik foto.com finner du flere bilder hun har tatt. Hun er også å finne på Facebook.

Det er alltid i overgangen mellom årstidene at jeg kjenner på at jeg savner det stedet jeg kaller hjem. Nå er mørket kommet samtidig med vintertiden. Og det blåser. Det uler i lyktestolpene. Saltlukta fra sjøen. I morges hørtes det ut som en fugl som kjempet om livet ute i bukta. Et skrik som fortalte at den var i fare - at den ble angrepet. Jeg tenker tilbake på stedet der en hører stormene komme - lukten fra havet - brølet som bygger seg opp - redselen som fulgte med...Det er ikke det at storm og såkalt uvær er å foretrekke, men det var en stor del av livet mitt og derfor er det blitt en del av meg. 

Ingen kan beskrive det å oppleve vinteren komme slik jeg husker den som i Exile av Enya:

Cold as the northern winds

In December mornings,

Cold is the cry that rings

From this far distant shore.

Winter has come too late

Too close beside me.

How can I chase away

All these fears deep inside?

.... I'll find a way home....