Der Gud gråter (Nach Afghanistan kommt Gott nur noch zum Weinen) skrevet av Siba Shakib - gir bl a et innblikk i hvor modig Malala Yousafzai er

Da jeg hørte at Malala Yousafzai ble tildelt Nobels fredspris for 2014 sammen med Kailash Satyarthi, ble jeg først overrasket og deretter skeptisk. Ikke fordi hun ikke fortjener den, men fordi hun er så ung. Jeg tenkte litt det samme som seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) som du kan lese i i denne artikkelen på NRK.no:

– Det er en tung byrde som er lagt på skuldrene hennes

Men etter å ha hørt talen til Malala Yousafzai fra Birmingham i går ettermiddag, så krysser jeg alt jeg har for at hun lykkes i fremtiden, og at prisen får positive virkninger for henne og for kampen om jenters rett til å gå på skole. Selv om jeg har hørt  Malala Yousafzai før og er imponert over henne, ble jeg rørt av talen og måten hun opptrer på. Utdannelse er det farligste langtidsvirkende våpen mot undertrykkere, være seg Taliban eller andre, som ønsker makt.

Malala Yousafzai har utgitt en bok som på norsk har fått tittelen: Jeg er Malala. Det er en bok jeg ennå ikke har lest. En bok jeg har lest og som gjorde et dypt inntrykk som fortsatt sitter er denne:

Der Gud gråter (Nach Afghanistan kommt Gott nur noch zum Weinen) skrevet av Siba Shakib ble utgitt i 2003 og på norsk i 2008. Slik beskrives den på Bokkilden der den ennå er å få kjøpt:

«En rystende dokumentarroman og internasjonal bestselger om en afghansk kvinnes liv på konstant flukt, men også en betagende historie om kvinnesamhold, motstand og kjærlighet. Shirin-Gol er bare ei lita jente da russerne bomber landsbyen hennes. Familien flykter til Kabul. Hun begynner på "russerskolen" og ser etter hvert fordelen ved å kunne lese. Men broren hennes gifter henne bort som oppgjør for en spillegjeld, og for Shirin-Gol begynner snart et liv på konstant flukt. Siba Shakib, iransk forfatter og prisbelønt filmskaper, er én av de ytterst få utenlandske kvinner som har vært i Afghanistan før, under og etter Taliban.»

Jeg lånte dokumentarromanen av biblioteket og leste den i 2008. En roman jeg ikke kommer til å lese igjen. Det er fordi det ikke er nødvendig. Bildene denne dokumentarromanen skapte i hodet mitt er der ennå. Jeg ble rystet og der samtalene kommer inn på Taliban har jeg anbefalt folk om å lese den. Drageløperen av Khaled Hosseini som jeg har i bokhylla er også en roman som gjorde inntrykk. Men Der gud gråter er den romanen som jeg husker best. 

Der Gud gråter gir et innblikk i hvor modig Malala Yousafzai er og hvor viktig hennes kamp er. Senest i går var det artikkel på NRK.no:

Malalas hjemby: hvor jentene må skjule ansiktet og vantro ble hengt i lyktestolpene. Selv om Taliban ble jaget ut av Malalas hjemby Mingora, råder fortsatt frykten for de ekstreme islamistene som beordret drapet på årets Nobelprisvinner.