6. okt. 2014

Jane Somers' dagbøker 1 (The Diary of a Good Neighbour) av Doris Lessing - en roman til ettertanke



Doris Lessing (1919 -2013) fikk Nobelprisen i litteratur i 2007. Hun debuterte med romanen Det synger i gresset (1950).




Ifølge etterordet til romanen jeg nå har lest, Jane Somers Dagbøker 1 (The Diary of a Good Neighbour) utgitt i 1983 under pseudonymet Jane Somers, ble boken først refusert av to store forleggere – de synes boken var for trist. Ved å utgi boken anonymt ville Doris Lessing bevise hvor vanskelig det var å komme gjennom som ukjent forfatter og hvor enkelt det er om man heter Doris Lessing.  Den tredje forleggeren ville utgi boken fordi den minnet ham om Doris Lessing. 

Jane Somers dagbøker består av to bøker. I 1984 ble Jane Somers Dagbøker 2 utgitt med den engelske tittelen If the Old Could...

Det er andre gang jeg leser bøkene. Mye er skjedd i livet mitt siden den gang, ting som har forandret min tankegang om mangt. Samfunnet har også endret seg slik at tema som boken omhandler er lettere å snakke om nå enn det var for 30 år siden. Boken har en trist slutt, men jeg synes ikke det er en trist bok. Den er til tider brutalt ærlig om hvordan det er å bli gammel og hjelpeløs, men samtidig ha en sterk vilje til å leve. Den er langt mer tankevekkende enn trist. 

Jane (Janna) Somers er midt i 40 årene, bor alene i en leilighet i London og er en vellykket yrkeskvinne. Livet leves gjennom jobben der hun er travel og dyktig medredaktør i motemagasinet Lilith:

«Da jeg hadde flyttet inn i den nye leiligheten gikk det snart opp for meg at livet mitt var helt og holdent på kontoret. Jeg hadde ikke noe hjemmeliv. Hjemme. For et ord. Det var det stedet jeg gjorde meg i stand for kontoret, eller hvilte etter arbeidet. Noe av det jeg tenker er at hvis jeg mister jobben, ville det ikke være stort igjen av meg...»

En stor del av tiden når hun ikke er på arbeidet, bruker hun til å pleie kroppen og til klær. Lange bad er et must for Janna. Utseende er viktig for Janna. Ikke minst pga arbeidet hun har. 

Janna er enke. Ektefellen Freddie døde for flere år tilbake av kreft. Hun hadde et nært forhold til Freddie imens han levde, men de snakket ikke sammen. Når han ble syk holdt hun avstand til sykdommen hans.

«Da han døde, og jeg oppdaget hvor mye jeg savnet ham, fikk jeg lyst til vite noe om perioden i livet hans som han praktisk aldri snakket om. Som da han var soldat i krigen. Han sa han hatet det. Fem år. Fra nitten til fireogtyve. For meg var det en deilig tid. Jeg var nitten i 1949, hadde begynt å glemme krigen og var i ferd med å skape meg en karrière.»

Menn er et mer eller mindre tilbakelagt kapittel etter et heftig sexliv årene etter at Freddie døde:

«Da han var død gikk jeg på veggene etter sex, for ti år hadde jeg bare trengt å si fra, så fikk jeg hva jeg ville, jeg gikk til sengs med hvem som helst, jeg vil helst ikke tenke på hvor mange. Eller hvem. En gang på en personalfest så jeg meg rundt og oppdaget at jeg hadde ligget med halvparten av mennene i rommet. Det var et sjokk. Og det var like fælt hver gang: litt pussa etter et godt måltid, og bare en ting stod i hodet på meg: sex. Det var ikke deres feil.»

Sexlivet fikk en brå slutt da søsteren Georgie kom og sa at det var Jannas tur til å ha moren. Moren bodde hos Janna et år før fikk kreft. Men selv om Janna intensjon var å ta seg bedre av moren enn av Freddie, fikk hun det ikke til.:

«Jeg hater fysisk elendighet. Holder ikke ut.»

Det var Georgie som tok den tyngste belastningen med moren som etterhvert døde av sykdommen. Søsteren lever et helt annet liv enn Janna og synes Janna er en stor egoist.

«Det jeg mest av alt tenkte på var at jeg hadde sviktet Freddie og sviktet mor og det var slik det var. Hvis noe annet skulle dukke opp, noe jeg måtte hanskes med, som sykdom eller død, hvis jeg måtte si til meg selv: Nå oppfører du deg som et  menneske og ikke som en liten pike – da ville jeg ikke klare det. Det var ikke et spørsmål om vilje, men om hva en er.

Det var derfor jeg bestemte meg for å lære noe annet.»

«Læringen» tar hun ut på mrs Fowler, en gammel «heks» på nitti år hun møter på apoteket:

«En ørliten kroket kone, med en nese som nesten rørte ved haken, kledd i tunge, svarte, støvete klær og noe som minnet om en kyse. Hun merket at jeg så på henne og dyttet på meg en resept og sa: «Hva er dette? Be om det for meg. « Iltre blå øyne under bustete grå bryn, men det var en slags vidunderlig sødme i dem.
Av en eller annen grunn likte jeg henne, fra første stund.»

Mrs Fowler ser med et iltert grublende blikk på det Janna kjøper: negelakk, rouge, øyenskygge, leppestift, lip gloss, pudder, mascara.

«Jeg gikk ut sammen med henne, i hennes tempo. Ute på fortauet så hun ikke på meg, men jeg kunne merke en appell. Jeg gikk ved siden av henne. Det var vanskelig å gå så langsomt. Vanligvis flyr jeg avsted, men det visste jeg ikke før da. Hun tok et skritt, stanset opp, gransket fortauet, og så et skritt til. Jeg tenkte på hvordan jeg for avgårde hver dag og aldri hadde sett Mrs. Fowler, enda hun bodde like ved meg, og plutselig så jeg opp og nedover gatene og så - gamle damer. Gamle menn også, men mest gamle damer. De stavret seg langsomt avsted. De sto i par eller grupper og snakket. Eller satt på benken under platantreet på hjørnet. Jeg hadde ikke sett dem. Det var fordi jeg var redd for å bli som dem. Jeg var redd der jeg gikk ved siden av henne. Det var lukten hennes, en vammel, sur, støvete lukt. Jeg så skitten på den tynne gamle halsen, og på hendene.«

Janna blir med Mrs Fowler, eller Maudie som hun heter, dit hun bor. En rivningstruet bygning der alt henger og slenger, møkkete, illeluktende og med skitne klær og søppel. Der bor hun sammen med katten sin.

Det oppstår et avhengighetsforhold med disse to ulike kvinnene. Eller kanskje de ikke er så ulike i bunn og grunn. Janna lever sitt travle liv, i stor kontrast til det livet Maudie lever. Maudie med sin sterke vilje til å leve blir mer og mer avhengig av og krever mer av Janna. Dette fordi hun ikke vil på «hjem». Hun vil heller ikke ha hjemmehjelp eller annen hjelp fra det offentlige.

Ingen forstår hvordan Janna holder ut, det gjør hun ikke selv heller. Men Janna trives i Maudies selskap og takler Maudies skiftende sinnsstemning. Janna får et innblikk i en del av samfunnet hun tidligere ikke observerte eller overså med vitende og vilje.

Vi følger disse to kvinnene de siste årene Maudie lever. En bok på 281 sider med handling til ettertanke.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar