20. okt. 2014

Dikt: Håndskriften av Kolbein Falkeid - Fra diktsamlingen «Gjenskinn (1971)

Håndskriften henger igjen etter den døde
som skjøre spindelvev i et forlatt hus.

Vi løsner ordene fra blekkets tråder
og knytter meninger av dem, usynlige kokonger

spunnet  om tingene,  jernbanestasjoner
alt som vinden blåser i og hvor oppbruddet  pruster.

Og på strendene i oss i gjennomsiktige øyeblikk

kler gåten av seg og vasser innover oss. 

Oppskrift som faren min skrev opp og sendte meg – han er død for mange år siden,  men når jeg ser håndskriften hans, i dette tilfellet et resultat av et hverdagslig gjøremål som oppskriften på smultringer,  blir han på en måte levende for meg...


1 kommentar:

  1. Det er mye som kan henge igjen i håndskriften. Jeg har skattede postkort fra både far og besteforeldre. Det er fint å sette seg ned og se på ordene de skrev :-)

    SvarSlett