En smakebit på søndag fra "Andre farger" av Orhan Pamuk

Maleriet ovenfor er T. F. Simon, "Vilma Reading a Book", 1912. Vilma er malerens kone og her har han malt henne i Paris.

Andre farger av Orhan Pamuk er en essaysamling med selvbiografiske tekster, politiske analyser og diskusjoner om østlig og vestlig kunst.

Smakebiten er fra forordet – her ser han sammenhengen med å det å male og det å skrive:

«Mellom 1996 og 1999 skrev jeg ukentlige skisser til tidsskriftet Öküz i Istanbul, et blad som blandet politikk og satire, og illustrerte dem slik jeg fant det for godt. Det var korte tekster, gjerne med lyrisk glød og i en kjapp økt. Jeg satte stor pris på å fortelle om datteren min og om vennene mine, på å kunne utforske gjenstandene og verden omkring meg med friskt blikk og liksom se verden gjennom ordene. 

Med årene har jeg kommet til at det å skrive ikke så mye dreier seg om å fortelle om verden, men nettopp det å «se verden med ordene». Fra det øyeblikk han begynner å bruke ordene slik farger anvendes i oppbygningen av et maleri, vil en forfatter på ny oppdage hvilket vidunderlig og forbløffende sted verden er, og ved å splintre språkets forkalkninger, vil han finne sin egen stemme. Til dette trenger han bare litt papir, en penn og den tillitsfulle optimismen til et barn som betrakter verden for første gang. «

Flere smakebiter finner du på bloggen til Astrid Terese: Betraktninger