Interessert i Peter Handkes bøker - du kan lese dem på Nasjonalbiblioteket.no

Jeg skrev et innlegg forleden, som ble slettet like etterpå, om at jeg hadde et mål om å lese en bok skrevet av Peter Handke. Helt ukjent forfatter for meg helt til oppstyret rundt Ibsen-prisen oppstod. 

Valget falt på Mitt år i ingenmannsbukten etter å ha lest denne artikkelen i DN 20. september 2014:

«Larmen og vreden: Litterær superstjerne, en bauta i europeisk litteratur, en drittsekk kjent for sine raseriutbrudd og venn av krigsforbryter. Peter Handke blir kalt mye»

Årsaken var at jeg leste at Tomas Espedal skal ha sagt at han holdt på å gi seg som forfatter etter å ha lest Mitt år i ingenmannsbukten skrevet av Peter Handke. Tomas Espedal skriver bøker som jeg liker å lese, og da må vel denne boken være lesverdig, tenkte jeg. Merkelig nok er jeg av og til overoptimistisk på egne vegne når det gjelder bøker.

Nå har det vært stille rundt Peter Handke og Ibsen-prisen etter at Karl Ove Knausgårds kritikk av William Nygaard i VG 25. september 2014:

«Forfatter Karl Ove Knausgård ber Norges mest kjente ytringsfrihetsforkjemper, William Nygaard, trekke seg som styreleder i PEN, med mindre han kan svare på noen helt konkrete spørsmål om Ibsenpris-vinneren Peter Handke.»

Ihvertfall har jeg ikke funnet noen skriverier rundt temaet. Uansett; boken Mitt år i ingenmannsbukten har jeg fått, lånt av biblioteket og lest, ca 30 sider. Men...

Peter Handke skriver godt, men han skal klare å fenge meg med det han skriver. Fenge meg slik at alle timene jeg bruker å lese, min dyrebare tid, skal oppleves å ha verdi. Helst fra første side. Dette kan jeg ikke bruke tid på tenkte jeg,  det ble som å lete etter en nål i en høystakk etter meningen med boken. Hadde det vært en bok med mindre sideantall, men 420 sider med tema han har lagt opp til så langt; det orker jeg rett og slett ikke. Derfor måtte jeg søke mer på Internett om hva «folket» mente om denne boken. Hva er det jeg ikke ser...

Det er ikke skrevet mye, men jeg fant en artikkel I  Vagant  fra 2012  der temaet er Peter Handke, og at hans forfatterskap har påvirket norske forfattere, men også hvordan denne påvirkningen har utartet seg. Bl a med en henvisning til at Stig Sæterbakken har åpent innrømmet å ha «stjålet» fra  Peter Handkes forfatterskap.

I Vagant-artikkelen er det vist til Tomas Espedals nesten-forfatterdød etter å ha lest boken Mitt år i ingenmannsbukten som han uttalte til Bokvennen (2/2010):

«Peter Handkes Mitt år i ingenmannsbukten (1994) tok nesten livet av meg. Jeg forstår den dag i dag ikke hvordan han klarte å skrive den boken. Den gjorde meg så misunnelig at jeg holdt på å gi opp som forfatter. Jeg tenkte at dersom et slikt nivå allerede er etablert i litteraturen, så er det ikke noe poeng i å fortsette.»

Under denne artikkelen står det fire kommentarer hvorav en er slik:

«Problemet er at Handke ikke lenger har krav på vår interesse. Etter 70-tallet, da han skrev nytt og friskt, med sitt sensible og søkende språk, gikk han i fellen for den moderne forfatter: tungetalen, det visjonære og lingvistiske babbel. Ingen kontakt med det lesende publikum, kun interessert i livets blindgater og gåter.»

Jeg er en del av «det lesende publikum». Så jeg søkte videre. Da finner jeg at Tomas Espedal sier i dette intervjuet med Natt & Dag fra 2011

 «De fleste forfattere blir jo dårligere. Jeg står på et vippepunkt nå. Hvorfor skal ikke jeg kunne skrive en dårlig bok nå? Alle forfattere skriver dårlige bøker. Det finnes faen ikke ett forfatterskap hvor det ikke dukker opp en dårlig bok. Peter Handke skriver dårlige bøker hele tiden. Marguerite Duras har skrevet mange dårlige bøker. I ettertid er det kanskje mulig å trekke ut en passasje eller et avsnitt hvor en kan si: “Her … her er det.“

OK – hva som er en dårlig bok for Tomas Espedal og motsatt er ingen fasit for meg som leser. Dessuten mener han andre ting jeg ikke er enig i selv om jeg liker hans bøker. Bl a at man ikke lærer noe av å lese bøker - det kan du lese her. Unorsk at man slenger ut påstander rett fra levra. Men det ligger en sjarm i det synes jeg. Den norske, ofte filtrerte, enigheten synes ikke jeg er sjarmerende. Heller frastøtende. 

Så finner jeg noe som jeg burde tenkt på før: Nasjonalbiblioteket. Her er bøkene til Peter Handke «linet» opp. Jeg tenker at jeg, selv om det ikke er det ideelle å lese på Pc’n, heller forsøker meg på en av bøkene hans fra 1970-tallet. Kravløs ulykke (1972) på bare 90 sider og Målmannens angst ved straffemerket (1970) på 122 sider. Jeg lytter til han som skrev kommentaren til artikkelen i Vagant. 

Innlegget som jeg slettet hadde jeg «pyntet» med et bilde som jeg liker så godt; og som jeg syntes passet til tittelen Mitt år i ingenmannsbukten. Bildet legger jeg til med tillatelse fra Anne Olsen-Ryum. På Hasvik foto.com finner du flere bilder hun har tatt. Hun er også å finne på Facebook. Det har hun kalt Waiting.