En smakebit på søndag: Besettelse (Possession) av A.S. Byatt

Bok eller film først….. det er spørsmålet når en bok er filmatisert før jeg har lest den. Min smakebit kommer fra en roman som jeg leste før jeg så filmen; en roman jeg slet litt med, men etter at å ha sett filmen flere ganger har jeg planer om å lese den på nytt.

Vil du lese flere smakebiter tilknyttet Maris blogg Flukten fra virkeligheten, klikker du på bildet som kommer nå:

Possession skrevet av A.S. Byatt fikk navnet Besettelse da den ble utgitt på norsk første gang i 1997. Utgaven jeg har er fra 2003. For boken fikk forfatteren Bookerprisen samme år som den ble utgitt, 1990.

«Roland Michell er assistent på et forskningsprosjekt om den viktorianske poeten Randolph Henry Ash. En dag finner han et brev fra Ash til en ukjent kvinne. Sammen med litteraturforskeren Maud Bailey innleder han jakten på en litteraturhistorisk sensasjon, med konkurrerende litteraturforskere hakk i hel.»

Ukonsentrert som jeg var pga at jeg slet med å komme gjennom romanen, misset jeg nok på en del detaljer i handlingen. Men etter å ha sett filmen med Gwyneth Paltrow i en av hovedrollene, fikk jeg en del a-ha opplevelser. Men jeg er litt i tvil om jeg hadde likt filmen så godt uten å ha lest romanen. Filmen fra 2002 beskrives slik:

«En litteraturviter mener å ha oppdaget at en kjent poet fra Victoriatiden hadde et sidesprang med en kvinnelig dikterbohem. Den litterære detektiven allierer seg med en etterkommer av den kjente bohemen. De oppdager at fortidens besettende kjærlighet er smittsom ...

Smakebiten fra romanen: «Boken var tykk og svart og dekket av støv. Permene bulte og knirket; den var skjødesløst behandlet i sin tid. Ryggen var borte; det vil si den stakk ut mellom sidene som et klumpet bokmerke. Boken var omvunnet med et lag av skittent, hvitt bånd, pent knyttet i sløyfe. Bibliotekaren rakte den til Roland Michell, som satt og ventet på den på lesesalen i London Library…….. Det var tydelig at boken hadde stått urørt svært lenge, kanskje helt siden den var blitt stedt til hvile. Bibliotekaren fant frem en rutete støveklut og tørket av støvet, svart, tykt, gjenstridig viktoriansk støv, et støv bestående av partikler av røyk og tåke fra en tid før det kom forskrifter mot luftforurensing. Roland fjernet bandasjen. Boken sprang opp, som en eske med lokk, og spydde ut ark etter ark av falmet papir, blått, kremgult, blått, dekket av en rusten skrift, brune strøk fra fra en stålsplitt. Med en frydefull gysning drog Roland kjensel på håndskriften. Det så ut til å være notater om Vico, skrevet på baksiden av boksedler og brev. Bibliotekaren bemerket at de ikke lot til å være rørt før.»