Oppsummering august 2013

I august hadde jeg ennå to uker ferie og tid til  lesing. Og det ble litt av hvert av sjangere. Men det er slik jeg liker det.

 

En bok jeg burde lest på norsk var Major Pettigrew’s Last Stand (Majorens siste forelskelse) av Helen Simonson

Den indiske utgaven av Poirot fant jeg i denne boken Tjenestepiken som forsvant (The Case of the missing Servant) av Tarquin Hall

En mørk, men god roman. Mørke rom (Dark places) av Gillian Flynn.

En prisbelønnet bok, men ingen god leseopplevelse for meg var Leve posthornet - den første og siste boken jeg leser skrevet av Vigdis Horth

Flere slike bøker som denne, ikke «perfekt», men det er det få bøker som er Trawler: A Journey Through the North Altlantic av Redmond O'Hanlon

En prisbelønnet bok som falt i smak var Snø vil falle over snø som er falt; av Levi Henriksen

200 år siden den ble utgitt og fortsatt er den lesverdig Stolthet og fordom (Pride and Prejudice) av Jane Austen

En bok som har stått ulest i bokhylla i like mange år Oppdagelsen av det nye land av Helge og Anne Stine Ingstad - om de norønnes oppdagelse av Nord-Amerika.

Jeg kan tenke meg å reise til Grønland skrev jeg i innlegget om boken til Ingstad. Men ikke etter å ha lest i denne boken som jeg valgte å avbryte, En afrikaner på Grønland (L'african du Groenland) av Tété-Michel Kpomassie

Det er nok mye mer jeg kunne ha skrevet om denne boken enn det som fremgår av innlegget, men jeg lar det bli med det som står der Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle

Å lese Jalna blir til (The Building of Jalna) av Mazo de la Roche var som å møte en god barndomsvenn du ikke har hatt kontakt med på mange år, men når du møter vedkommende så er det som dere aldri har vært fra hverandre. Jeg er kjempeglad for at jeg har 15 bøker igjen å lese i denne serien. Inntil det motsatt er bevist tror jeg at jeg har fått tak i en skatt ved å kjøpe denne serien for bare 350,-. Avslutter innlegget med et sitat fra boken.  

Adeline og familien bor fortsatt hos familien Vaughan. Hun er gravid med sitt tredje barn og ønsker at barnet skal blir født på Jalna. Fødselen er i gang. Hun bestemmer seg for å handle, til Jalna for å føde skal hun. Legen og Philip må ikke få vite om planen. Den trofaste kusken Patsy, som er blitt med henne fra Irland, tilkalles – dette kan jeg så levende se for meg og det er slike scener jeg ler av:

«Hva er på ferde, fru-frue?

Det skal du få vite siden. Skynd deg-skynd deg! Løp!

Patsy løp mot stallen og svingte med armene for å øke farten. Da han kom tilbake, var det tydeligvis at han hadde slengt selene på hesten. Han så på Adeline med et vilt uttrykk i øynene. Det sandfargede kinnskjegget strittet rett ut på begge sider. Han rev kofferten ut av hånden på henne og slengte den opp på trillen.

---Løp inn og hent Boney! Befalte hun. Han må ikke være igjen!

Patsy styrtet inn i huset og kom springende med fugleburet i hånden. Boney ble glad for denne avbrytelsen i sitt nåværende, ensformige liv, hang den med hodet ned og skrek av fryd. På reisene sine hadde den lært ordet «adjø» og skrek det nå gjentatte ganger, men uten kjærlighet eller takknemmelighet.

Adjø-adjø-adjø! hylte den, og munnen krummet seg opp under det mørke nebbet. Skjelvende krøp Adeline opp i trillen. Papegøyeskrikene hadde gjort den gamle hesten urolig. Den rullet med øynene og forsøkte å flytte seg fremover og bakover samtidig. Adeline tok tømmene. Barnet kommer snart, fortalte hun. «