En smakebit på søndag: Fortellekunst- en håndbok i litterære teknikker av Henrik H. Langeland

Fortellekunst - håndbok i litterære teknikker skrevet av Henrik H. Langeland beskrives slik av Bokklubben som jeg kjøpte boken gjennom:

«Forfatteren gir her en innføring i romanskriving, og avslører hvilke grep man kan bruke for å bygge opp en fortelling. Boka baserer seg på teksteksempler, særlig fra Per Pettersons "Ut og stjæle hester".»

Langeland er en kjent forfatter og har selv skrevet flere romaner, den siste er Fyrsten.

Jeg kjøpte og leser boken for lettere å forstå hvorfor jeg liker en bok og hvorfor ikke. Men ikke minst, for lettere å kunne beskrive dette på en enkel måte for andre. Ikke fordi jeg har en intensjon om selv å skrive bøker.

Slik beskriver Langeland  hvorfor han baserer seg på boken jeg har skrevet om flere ganger tidligere, bl a i innlegget :Ut og stjæle hester (Out Stealing Horses) av Per Petterson :

«De fleste teknikkene er underbygget med skjønnlitterære eksempler. Jeg har hentet så godt som alle fra Per Pettersons ‘Ut og stjæle hester’ (2003), ikke bare fordi den er en kjent og likt samtidsroman, men fordi forfatteren bruker et bredt spekter av fortellerkunstens mekanismer på en forbilledlig måte.»

I kapittel 1, Fortellingens bestanddeler, punkt 1.12 Integrert eksposisjon, 'eksposisjon' er fortellingens fremstilling av fakta, skriver han noe som bl a fikk meg til å forstå hvorfor boken jeg skrev om i innlegget

Byen ved elven (South of Broad) av Pat Conroy

hadde elementer ved seg som gjorde meg irritert.  Jeg holdt nesten på å avbryte lesningen og beskriver min misnøye i innlegget. Slik beskriver Langeland det:  

«Eksposisjonen behøver på ingen måte legges fullstendig ut i begynnelsen. Den kan med hell spres ut over hele fortellingen. Eksposisjonen bør i seg selv også ha et progressivt mønster, og den bør brukes med omhu. Det er ingen grunn til å ta med opplysninger om noe leseren enkelt kan forvente eller innse at har skjedd. Dessuten er det alltid mye mer interessevekkende å ‘holde informasjon tilbake’ enn å blottstille den. De fleste lesere har langt høyere toleranseterskel for ting de ikke forstår i en fortelling, enn for ting de føler de blir forklart. Eller enda verre: får forklart flere ganger. Har man nevnt at en bil er lyseblå, så behøver det ikke gjentas. Et viktig prinsipp er å tenke ‘på’ leseren, ikke ‘for’ leseren. Ikke glem at lesere kan lese.»

Vil du lese flere smakebiter tilknyttet Maris blogg Flukten fra virkeligheten, klikker du på bildet som kommer nå: