Han skriver bl a:
"Når
har vi så mange tekniske hjelpemidler at jeg får panikk når de ikke virker.
Enda mer pussig er det at i denne høyteknologiske tid setter vi så mange spor
etter oss, at vi blir helt usynlige. Vi blir rett og slett borte i alt mylderet…Tenk for en håpløs jobb det må være om ca
hundre år og skulle skrive en biografi om noen fra vår samtid. Det vil jo knapt
være noen etterlatte papirer å gå gjennom..."
De fleste av oss har sluttet å skrive brev. Som Henriksen skriver om, de aller færreste av oss
tar vare på gamle e-poster. Jeg ser ikke bort ifra at de som tidligere
skrev dagbøker er gått over til å blogge. Men uansett om en blogg ikke slettes,
er man sjelden så privat i en blogg som en ville vært i et brev eller i en dagbok.
Nå
er boken til Byatt fiksjon. Men temaet er hvordan man kan oppdage små og store
"mysterier" ved å lese brev og dagbøker. Det er det som Hareide har
gjort i sin biografi om Magdalene Thoresen; Jorunn Hareide: "Kæmpe til jeg kan ej mere"-
Magdalene Thoresen , en forfatterbiografi. Men det er ikke alle mysterier hun har
funnet ut av. Det var bl a rykter om en dansk prins...
Levi Henriksen har
som jeg lest bøkene som jeg skrev om i innleggene:
Uansett, artikkelen
til Henriksen er verdt å fundere på. For de som ikke liker at man skal grafse i
andre menneskers liv ved f eks å publisere innholdet i gamle brev mv, er det kanskje
greit at det ikke finnes slike spor.
Her er et bilde jeg tok av Route 66 som vi kjørte på i sommer. Veistrekningen som beskrives
i bøkene til Steinbeck og Maak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar