En smakebit på søndag: Ut og stjæle hester av Per Petterson

Mari spør hvilken bok som åpner med noe som har etset seg inn i hukommelsen. Jeg skrev i kommentarfeltet at det er åpningen til Det fine som flyter forbi; debutboken til Ida Løkås.

Men det er ikke fra romanen til Løkås min smakebit er hentet fra denne søndagen.  Det er fra en bok jeg har lest for annen gang og hatt en smakebit fra før, Ut og stjæle hester av Per Petterson. Det er ikke fra begynnelsen, men den innbefatter åpningslinjene til en annen bok; David Copperfield av Charles Dickens.

Vil du lese flere smakebiter tilknyttet Maris blogg Flukten fra virkeligheten, klikker du på bildet som kommer nå:

Vil du lese hva jeg skrev om boken til Petterson etter å ha lest den; bl a hva den omhandler, her er link til innlegget: Ut og stjæle hester (Out Stealing Horses) av Per Petterson

Smakebiten:

Trond har besøk av datteren. De snakker om Dickens, at han alltid leste Dickens og leste høyt fra bøkene da hun var barn. At han aldri ble lei David Copperfield. Og at hun har lest Dickens etter at hun ble voksen. Her er smakebiten og det er datteren som siterer åpningen av første kapittel i David Copperfield:

 «’Om jeg skal bli helten i min egen livshistorie eller om plassen skal bli opptatt av en annen, får disse sidene vise.’

Hun smiler igjen og sier: Jeg synes alltid den begynnelsen var litt skummel fordi den åpna for at vi faktisk ikke nødvendigvis ville bli hovedpersonene i våre egne liv. Jeg skjønte ikke hvordan det kunne gå an, noe så fært; et slags spøkelsesliv der jeg ikke kunne annet enn å se på den som hadde tatt plassen min og kanskje hate den personen veldig og misunne henne alt, men ikke kunne gjøre noe med det, fordi jeg på et eller annet tidspunkt hadde falt ut av livet mitt, som fra et flysete, forestilte jeg meg, og ut i løse lufta og der svevde jeg fritt og greide ikke komme tilbake, og en annen satt fastspent i setet mitt, enda plassen var min, og jeg hadde billetten i hånda.»