Jorunn Hareide: "Kæmpe til jeg kan ej mere"- Magdalene Thoresen , en forfatterbiografi

I innlegget En smakebit på søndag: Hurtigruta - en litterær reise av Øystein Rottem skrev jeg at jeg lurte på å lese biografien, utgitt i 2012, om Magdalene Thoresen. Biografien til Jorunn Hareide som er på 582 sider inkl register lånte jeg av biblioteket.

Forlaget Aschehoug beskriver biografien skrevet av Jorunn Hareide på bokomslaget slik:

«Magdalene Thoresen er best husket som Henrik Ibsens svigermor. Men i sin samtid var hun også en kjent forfatter. Hun utga nærmere 25 bøker, ble oversatt til flere språk, og hennes teaterstykker ble spilt på de store scenene i Skandinavia.

Magdalene Thoresen ble født som fattigbarn i 1819 i Frederica på Jylland i Danmark. Hun ble stemor til Susannah Thoresen, senere Ibsens hustru, da hun giftet seg med prost Hans Conrad Thoresen på Herøy på Sunnmøre et års tid etter at hun kom dit som huslærerinne i 1842. Prost Thoresen var enkemann med fem barn, og Magdalene fødte han fire til.

Familien Thoresen flyttet til Bergen allerede i 1944, og sammen med ektemannen kom hun inn i den kulturelt interesserte kretsen rundt byens teater. Her fikk hun anonymt oppført sine første dramaer. Her traff hun også Bjørnstjerne Bjørnson, som utga hennes debutbok Digte af en Dame (1860). Det nære vennskapet mellom dem ga anledning til mye sladder. Liksom hennes intime forhold til legen og kulturpersonligheten Daniel C. Danielssen. Alt snakket som fulgte hennes ukonvensjonelle liv, gjorde Bergen uutholdelig etter ektemannens død i 1858, og i 1861 flyttet hun med en del av barneflokken til kulturbyen København, i håp om å slå gjennom som forfatterinne for alvor.

Hennes tilværelse som forfatter og eneforsørger ble aldri enkel, til tross for en viss suksess. Hun strevde hele livet med en elendig økonomi. Hun følte seg misforstått av kritikere. Hun opplevde flere uforløste kjærlighetshistorier, blant annet med den unge Georg Brandes. «

Jeg fikk svar på en del som jeg lurte på og mer til om livet hennes. Og det jeg særlig lurte på var det som ikke står nevnt ovenfor, hun var gravid da hun kom til Herøy. Reiser tilbake til Danmark for å føde en sønn, setter han bort og kommer tilbake og gifter seg med prosten og blir stemor til hans fem barn og føder deretter fire barn. Med nåtidens øyne er dette temmelig brutalt. Men slik var samfunnet den gang. Gutten ble forsørget av prosten, men hadde det tydeligvis ikke bra hos fosterfamilien. Og dette tynget Magdalene. Senere flytter gutten til farens familie på Island, men dør ung.

Livet var brutalt på mange måter. Og særlig for kvinner. Og det forteller denne biografien. Med mange barn og moren hennes i Danmark som skulle forsørges, var det å skrive en viktig inntektskilde. Så når hun fikk dårlige kritikker, hadde dette en økonomisk side. Men selv om Magdalene hadde dårlig økonomi etter at hun ble enke, var hun bedre stilt enn de fleste mennesker på denne tiden.

Fortellingen om hennes liv er interessant, ikke minst pga den tiden hun levde i og at hun var en sterk og kontroversiell kvinne selv om hun ikke var en kvinnesakskvinne. Bare en slik ting som at hennes eldste søster ble født like før foreldrene ble gift og stod i kirkeboken som «uekte «, det er grusomt å lese. At prosten giftet seg med Magdalene som han var klar over hadde født et barn utenfor ekteskap, når han noen år tidligere ikke hadde villet vie klokkeren og hushjelpen til prosten som ventet barn, noe som førte til at klokkeren begikk selvmord...... At Magdalene giftet seg med prosten, var ikke av kjærlighet fra hennes side. Det var den tryggheten han kunne gi henne.

Men det er mye i boka som ble for detaljert for meg, og det er om hennes forfatterskap. Etter å ha lest over halve boka, sa det stopp. Det ble rett og slett ikke interessant nok til at jeg orker å bruke mer tid på biografien.