22. des. 2020

P2 lytternes romanpris 2020, de seks nominerte

 


Da var den der igjen, P2 lytternes romanpris. Heldigvis er noe normalt i alt det unormale. Denne gangen er det romaner utgitt i 2020 vinneren skal velges fra -  sitat fra NRK.no:

«NRK si eiga litteraturkåring, «P2-lyttaranes romanpris», er den einaste i Noreg der juryen diskuterer seg fram til ein vinnar for open mikrofon. Jurymedlemmane er valde ut blant vanlege lesarar som har søkt om å delta. Dei skal kåre vinnaren den siste veka i februar 2021.»

NRKs fagjury har nominert følgende romaner som juryen skal diskutere:

Ida Fjeldbraaten

Jerv

Maria Kjos Fonn

Heroin chic

Terje Holtet Larsen

Oppskrittingen av et indre landskap

Olaug Nilssen

Yt etter evne, få etter behov

Tore Renberg

Tollak til Ingeborg

Lars Amund Vage

Det uferdig huset

 Jeg har pr. nå ikke lest noen av bøkene som skal diskuteres.  Den eneste av de seks jeg pr nå har bestemt meg for å lese, er boken til Tore Renberg. Så får jeg lytte til juryens diskusjoner.

Under er en oversikt over tidligere års nominerte, finalister, vinnere og med link til innlegget jeg har skrevet om bøkene jeg har lest.

2014

Lest

Forfatter

Boktittel

 

 

 

X

Levi Henriksen

Harpesang

 

 

 

X

Brit Bildøen

Sju dagar i august

Finale

Vinner

 

X

Lars Petter Sveen

Guds barn

Finale

 

 

 

Jørgen Gunnerud

Sju dager i september

 

 

 

 

Liv Mossige

Tyskland

 

 

 

X

Rune Christiansen

Ensomheten i Lydia Ernemanns liv

Finale

 

 

 

 

 

 

 

2015

Lest

Forfatter

Boktittel

 

 

 

X

Marit Eikemo

Alt inkludert

Finale

 

 

 

Ida Hegazi Høyer

Fortellingen om øde

Finale

 

 

 

Lars Saabye Christensen

Magnet

 

 

 

 

Geir Gulliksen

Historien om et ekteskap

 

 

 

X

Linn Ullmann

De urolige

Finale

Vinner

 

 

Thorvald Steen

Det usynlige biblioteket

 

 

 

 

 

 

 

 

2016

Lest

Forfatter

Boktittel

 

 

 

X

Tore Renberg

Du er så lys

 

 

 

X

Nina Lykke

Nei og atter nei

 

 

 

 

Gunstein Bakke

Havende

Finale

 

 

 

Dag Johan Haugerud

Enkle antonale

Finale

Vinner

 

X

Vigdis Hjorth

Arv og miljø

Finale

 

 

X

Kyrre Andreassen

For øvrig mener jeg at Karthago må ødelegges

 

 

 

 

 

 

 

 

2017

Lest

Forfatter

Boktittel

 

 

 

X

Lars Saabye Christensen

Byens spor

Finale

 

 

 

Demian Vitanza

Dette er livet eller det neste

Finale

 

 

 

Tormod Haugland

Om dyr og syn

Finale

 

 

 

Merethe Lindstrøm

Nord

 

 

 

 

Ole Robert Sunde

Penelope er syk

Finale

Vinner

 

 

Jan Kjærstad

Berge

 

 

 

 

 

 

 

 

2018

Lest

Forfatter

Boktittel

 

 

 

 

Kim Leine

Rød Mann/Sort mann

Finale

Vinner

 

X

Trude Marsttein

Så mye Hadde jeg

Finale

 

 

X

Per Petterson

Menn i min situasjon

 

 

 

 

Eirik Ingebrigtsen

Kvit bok mørk vinter

Finale

 

 

 

Maria Kjos Fonn

Kinderwhore

 

 

 

 

Tharaniga Raja

Det er lenge til skumring

 

 

 

 

 

 

 

 

2019

 

Forfatter

Boktittel

 

 

 

 

Maja Lunde

Przewalskis hest

 

 

 

X

Matias Faldbakken

Vi er fem

Finale

Vinner

 

 

Merethe Lindstrøm

Fuglenes anatomi

 

 

 

 

Jacobsen/Pitz

Mannen som elsket Sibir

 

 

 

 

Jens M Johansson

Lavterskeltilbud

Finale

 

 

 

Jon Fosse

Det andre namnet

Finale

 


21. des. 2020

A Child's Christmas In Wales av Dylan Thomas – en fortelling som er filmatisert

 


Mange har filmer de må se hver jul. A Child's Christmas In Wales, filmen basert på Dylan Thomas fortelling med samme tittel, fant jeg her på Internett etter at jeg leste fortellingen oversatt til norsk i denne boken:

Dylan Thomas – dikt og andre tekster samlet av Harald Sverdrup 

og etter å ha kjøpt og lest fortellingen på engelsk, en av de minste bøkene jeg har i bokhylla. Med Denholm Elliot som fortellerstemme i filmen, fikk jeg en stemning av barndommens jul. Jeg synes boken med tegninger og filmatiseringen fint kan konkurrere med mange julebøker og filmer. 

Fortelleren i historien feirer jul sammen med foreldre, tanter og onkler. Innimellom er han ute og driver på med rampestreker sammen med kompiser. Innimellom denne idyllen får vi et lite innblikk i at det finnes et fattigkvarter der barn lever i en ussel tilværelse. Både boken og filmen tåler et gjensyn.


13. des. 2020

Norge i Europa av Lise Rye – handler om Norges forhold til europeisk integrasjon

 


Jeg kjøpte boka Norge i Europa ,utgitt i 2019 på Fagbokforlaget og skrevet av Lise Rye, for et år siden. Boken er på litt over 200 sider. Jeg må innrømme at jeg strevde med motivasjonen i begynnelsen av boken. Jeg synes den ble mer interessant fra og med opptakten til EØS-avtalen og fremover til vår tid.  Samtidig hadde ikke det vært interessant å lese denne delen uten å ha lest hele boken. Jeg er fornøyd med meg selv at jeg ikke la fram meg boka halvlest. For dette er et tema jeg kjenner behov for å kunne mer om.

Grunnen til at jeg kjøpte boken var, var en artikkel på Forskning.no senhøsten 2019:

« I år er det også 25 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Den gir full tilgang til EUs indre marked og muligheter til fri handel med EU-landene.

– EØS-avtalen ble så gunstig fordi ingen regnet med at den skulle bli en permanent ordning. Vi ser i dagens brexit-forhandlinger at EU ikke lenger er like villig til å strekke seg for å få til en avtale, sier Lise Rye, professor i europeisk samtidshistorie ved NTNU.

På den annen side gir EØS-avtalen EU stor innflytelse på norske lover.

– EØS-avtalen er totalt sett god. Men, fra et rent demokratisk perspektiv virker den dårligere enn både den gamle handelsavtalen og fullt EU-medlemskap, sier Lise Rye.

– Vi har også endt opp med den minst demokratiske løsningen gjennom måten EØS virker på. Mye av den gjeldende lovgivingen i Norge i dag kommer fra EU. Det er en demokratisk utfordring, ettersom våre politikere ikke er med på å vedta denne lovgivningen. Stortinget har altså blitt, og kanskje også gjort seg, mindre viktig enn det var før EØS, sier hun og understreker:

– Jeg har vært opptatt å løfte EFTA fram i lyset, fordi EFTA spiller en viktig rolle i utviklingen av EØS, sier Lise Rye. Foto: Idun Haugan / NTNU

– EØS-avtalen griper altså svært mye inn i samfunnet vårt, på godt og på vondt. Derfor er det viktig å vite noe om hvorfor vi er i EØS og hvorfor avtalen gir markedstilgang uten medbestemmelse.

Dette er noe av bakgrunnen for at Lise Rye har skrevet boka Norge i Europa som nylig kom ut på Fagbokforlaget. Den handler om Norges forhold til europeisk integrasjon.

Hvordan endte nei-landet Norge opp som EUs mest integrerte ikke-medlem? Hva var det egentlig som skjedde i forholdet mellom Norge og EU i perioden mellom folkeavstemningene i 1972 og 1994? Dette er spørsmål som Rye tar opp i boka.»

Vi har et parti som fosser frem på meningsmålingene, Senterpartiet, og som skriver i sitt partiprogram:

«Senterpartiet vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU for å sikre våre interesser. Vi vil ta Norge ut av Schengen-samarbeidet og gjeninnføre nasjonal grensekontroll. Så lenge Norge er en del av EØS vil Senterpartiet arbeide for en aktiv bruk av reservasjonsretten og utnytte de mulighetene avtalen gir for å ivareta norske interesser.»

Dette er mer enn interessant, og særlig når vi i disse dager leser om britenes Brexit og innspurten i forhandlingene. Det er bare historien som kan fortelle om konsekvensene av Brexit. Det blir uansett mer interessant for meg å følge med i nyhetene mv om tema EU og EØS etter å ha lest boka til Lise Rye.




Fagbokforlaget som har utgitt boken til Lise Rye omtaler innholdet og Lise Rye slik: ‘

Denne boken handler om Norges forhold til europeisk integrasjon. Fra mellomkrigstidens forslag om europeisk forening til dagens EØS-tilknytning. Hvordan endte nei-landet Norge opp som EUs mest integrerte ikke-medlem? Hvorfor gir ikke EØS-avtalen politisk medbestemmelse? Hva var det egentlig som skjedde i forholdet mellom Norge og EU i perioden mellom de to folkeavstemningene?

Boken gir ny kunnskap om opprettelsen av EØS, norsk europadebatt, EFTA, EUs politikk overfor tredjeland og forholdet mellom økonomisk og politisk integrasjon. Norge i Europa er den første boken som analyserer norske roller i og holdninger til hele den europeiske integrasjonsprosessen. Boken passer utmerket for studenter ved høyskoler og universiteter, og for alle andre som vil forstå norsk og europeisk politikk.

Lise Rye (f. 1970) er professor i europeisk samtidshistorie ved NTNU. Ryes omfattende forskning har kretset rundt ulike former for og sider ved europeisk integrasjon. Hun var medlem av det regjeringsutnevnte europautvalget (2010–2012) og har siden 2004 undervist ved NTNUs program i europastudier.