Over er bokomslagene til bøkene jeg leste i mars 2014. Til
slutt i innlegget er link til innleggene jeg skrev etter å ha lest dem – om min
leseopplevelse.
Når jeg leser siste side i en bok, er målet at jeg ikke
skal sitte igjen med opplevelsen å ha møtt en tidstyv. Det er det nok av; både
på to og fire ben. Jeg må sitte igjen med et «netto overskudd».
Biblioteket er bra å ha
i så måte. Dersom jeg ikke liker boka jeg leser - klapp igjen og ned i bokluka med den
på tur til jobben.
Det samme er det ikke med bøker jeg har kjøpt. Da
kjenner jeg meg lurt. Av hvem og hva er det samme. De står en stund i bokhylla med
et håp om at den treffer bedre neste gang jeg forsøker.
Det som er dumt med å låne bøker, er når man treffer
på en bok som en liker veldig godt, og skulle ønske en eide. En bok man har
lyst til å skrible i. Det får jeg kun lov til i kjøpte bøker dersom ingen andre
her i huset skal lese den. En slik skriblebok er selvbiografien til
Jeanette Winterson. Jeg ser derfor ikke bort fra at jeg kjøper den.
Når det gjelder forespørsler fra forlag, det er ikke
mange heldigvis, tenker jeg meg godt om før jeg takker ja til å få boken tilsendt. Allikevel ble det skivebom med romanen
skrevet av Ronny Trælvik. Men slik jeg tenker, er det viktig å skrive om bøker
fra forlag som ikke treffer meg. Hvis ikke blir jeg som bokblogger en stor
flopp. Nå behøver jeg ikke drive med selvpining som jeg gjorde denne gangen,
men stopper jeg fordi den ikke faller i smak, er min mening at det fordrer et
innlegg.
Når det er sagt; innlegget mitt om Hjemgjeld er det mange som har vært
innom. Det er faktisk sjelden det er så mange som er innom et innlegg kort tid etter at det er skrevet. Jeg ser
ikke bort ifra at noen blir så nysgjerrig at de kjøper og leser den. Kanskje de
er totalt uenige. Det er bra – som jeg skriver – det finnes ingen fasit for om
en bok er god eller dårlig. Jeg er selv slik at jeg kan bli nysgjerrig på en
bok som har fått mye tyn...dårlig reklame er kanskje bedre enn ingen reklame...
I april er planen å «beite ned bokhyllas stabel med
uleste bøker og forsøke å holde meg borte fra biblioteket. Det skal holde
hardt; det er noe magisk med stedet. I
tillegg til de som er uleste, har jeg planer om å lese romanen Lykke og glede skrevet av Amy Tan en
gang til. Et intervju med Aftenposten
som jeg leste i A-Magasinet 28. mars minnet meg om planen som jeg har lenge. Det
hun forteller i intervjuet var jeg ikke klar over første gang jeg leste den.
Her er linkene til innlegg om bøkene jeg leste i
mars:
Mye bra her Tone, så får man tåle et bomksudd i ny og ned, vel? Har lest flere av disse: Mysteriet mamma, Mann med navn Ove, De usynlige, Magnhild. Og så har jeg Kom hjem, på vent, og ble nå påminnet Stille- som jeg ønsker meg. Skjønt Wintersens bok gjorde meg også lesenysgerrig.:) Ha en fin kveld!
SvarSlettJa bomskudd må man tåle. Fornøyd med de andre - litt artig å se på Walkabout med Nils & Ronny i Gaza - det var slik jeg hadde forestilt meg det var etter å ha lest boken om Gaza - for et fengsel. Men så er jo jeg der at jeg ikke fatter hvordan mennesker i 2014 tenker når de setter til verden så mange barn pr familie når de ikke ser noen fremtid til barna. Trist. Men disse morsomme typene Nils& Ronny de vinner frem overalt med sin humor.
SlettGod oppsummering. Jeg hadde som mål å klare minst 10-15 bøker, men det ble bare 7. Med tanke på all den tiden jeg har til overs er det en skam:) Jeg må ta meg sammen. Lykke til med god og ny lesemåned:)
SvarSlettTakk. Jeg burde trent mer, men sånn er det. Lesinga tar litt overhånd av og til...
Slett