Sommerboken (Sommarboken) av Tove Jansson - en skatt er oppdaget

På bokomslaget til Sommerboken skrevet av Tove Jansson står det at det er en perle av en bok. Jeg er helt enig, og jeg er så glad for at jeg har kjøpt den og ikke lånt den av biblioteket. Og kan ta den frem og lese den om og om igjen.......

Forfatter Tove Jansson ble født i 1914 og døde i 2001, og er mest kjent for å ha skapt mummitrollene. Men hun var også kunstmaler og illustratør og har skrevet mye annet.

Sommerboken er på 187 sider, fordelt på små kapitler, ble utgitt i 1972.

Utgaven jeg leste ferdig i dag ble utgitt av Bokklubben i 2012. Jeg kjøpte den før sommeren 2012 og hvorfor jeg ikke har lest den før nå, er vanskelig å forklare. Jeg har lest forordet skrevet av forfatter Tove Nilsen, som er like vakkert som boken, flere ganger. Men jeg har tenkt at siden jeg ikke fikk lest den før sommeren 2012 skulle jeg vente til like før denne sommeren kom. Tove Nilsen skriver at hun har lest Sommerboken mange ganger og at den er en skatt for henne.

I Sommerboken møter vi Sofia på 6 år og farmoren på 80 år. Faren er i bakgrunnen. Moren til Sofia er død. Vi møter dem på en vakker øy i Finskebukta der de oppholder seg i en sommerhytte: 

«En øy blir forferdelig for den som nærmer seg utenfra. Alt er ferdig, hver og en har sin bestemte plass, egensindig, rolig og seg selv nok.»

Boken er først og fremst en fortelling om forholdet mellom Sofia og farmoren. Den er vakker, varm og humoristisk. Et eksempel; i fortellingen dukker det opp en katt som Sofia legger sin elsk på. Men katten er ikke like begeistret for Sofia: 

«Det er rart med kjærligheten, sa Sofia. Jo mer man elsker en annen, desto mindre liker den andre deg.

  Det er ganske riktig, bemerket farmoren. Og hva gjør man da?

Man fortsetter å elske, svarte Sofia truende. Man elsker verre og verre.

Farmoren sukket og sa ingenting. «

Hør dette NRK intervjuet fra februar 2013 der Tordis Ørjasæter forteller om sin venn Tove Jansson

Her forteller hun bl a om Sommerboken og vi får også høre Tove Jansson lese den vakre Mummitrollets vise som jeg fant oversatt til norsk og er kopiert inn nedenfor. 

Bildene til slutt er fra Mummiparken utenfor Åbo der vi var for en del år tilbake. Da hadde jeg med meg en liten «My» som var helt bestemt på at heksa sitt hus, dit skulle vi ikke. Og sånn ble det. Men en utrolig fin opplevelse var det selv om «My» som står på broen var litt vrang innimellom.

Mummitrollets vise:

Det fins så mange veier man gjerne ville gå
Så mange filifjonker man burde hilse på
Det fins så mange ting som man ikke kan forstå
at noen er så store og noen er så små

At noe er svart og noe er hvitt
Og forskjellen på ditt og mitt,
på dur og moll og troll og troll
Og ja og nei, jeg er et mummitroll

som tror at verden kanskje er for stor, for meg.

Jeg legger meg i gresset og hviler kroppen min
Så slutter jeg å undre i solens gule skinn
Noen annen kan jo undre, noen klokere enn jeg.
For jeg er varm og søvnig, det er godt og hvile seg

Når alt er blått og lukter godt, og man har fri til trolleri
til hva man vil, men kan la vær og ligge her
Jeg er et troll som deg og tror
at verden det er der jeg bor.