Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar av Bjørn Sortland

Romanen Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar skrevet av Bjørn Sortland er i et lite format illustrert med tegninger og kun 195 sider. Jeg lånte den av biblioteket og leste siste side i går. Det er en genial roman som jeg håper mange leser. En bok jeg gjerne vil ha i bokhylla og planen min er å kjøpe den. Den er fin å gi bort som gave. Men for alle del, ikke gi den til en ufrivillig ungkar uten humoristisk sans før du har lest den selv.

Bjørn Sortland (f. 1968) debuterte som forfatter i 1992 og har siden 1998 vært forfatter på heltid. Hans bøker er oversatt til mange språk og han har mottatt mange priser. Men om alt dette kan han selv fortelle; hjemmesiden til forfatteren finner du her,

Ivar som er hovedpersonen i romanen er 40 år, jobber i bank som rådgiver, kristen, ufrivillig ungkar og jomfru. Og alt han ønsker er å finne seg ei dame han kan gifte seg med. Ivar er ikke kravstor og forelsker seg lett. Dama må gjerne være fra Afrika. Vadsø også for den saks skyld. Barn kan hun også ha, at det er med forskjellige menn er heller ikke et problem for Ivar. I korthet er det å si at han kan gjerne gifte seg med den første som vil det selv. Men så var det dette faktum:

"Likevel. Når det er sagt. Eg har for store forventningar. Eg trur ikkje det er mogleg for ei kvinne å innfri dei forventningane eg har til å elska. Og sjølv om eg prøver å vera realistisk på kor bra det eigentleg kan vera, å liggje med nokon, så har eg likevel forventningar som sannsynlegvis er helt Himalaya. Berre å kunna sova med ei kvinne ei einaste natt ville løyst meg opp i lukke, då kunne eg berre ha døydd, forsvunne, bli løyst opp slik lik blir løyste opp i syre av mafiaen.

Men eg er vel redd for kvinner. Dei er så sterke. "

Ting endrer seg. Ivar som har gitt ut diktbøker på eget forlag sier ja til oppgaven å arrangere er skrivekurs for tre eks-prostituerte og narkomane på avvenning. Og en av dem er russiske Sonya;  "liknar på en av modellane til den ikkje fullt så kjende Edward D,Ancona"  Som har tre mobiltelefoner som hun opererer….

Hvordan dette går? Mer vil jeg ikke avsløre. Romanen kan anbefales. Selv om jeg ler godt av denne, må vel kunne kalles dumsnille Ivar, merker jeg at jeg etter hvert må «tørke av meg gliset». For det ligger et alvor i romanen. Hva med en oppfølger…..