Det glemte landet (Forgotten Country) av Catherine Chung

Romanen Det glemte landet (Forgotten Country) av Catherine Chung ble utgitt i 2012. Den ble utgitt på norsk i 2013 av Juritzen forlag, og jeg fikk romanen tilsendt fra forlaget. Romanen er på 300 sider og jeg leste den ferdig i går.

Allerede etter å ha lest første kapittel forstod jeg at dette var en roman for meg. Og førsteinntrykket var riktig for min totale leseopplevelse.

Link til Juritzen forlag presentasjon av romanen der forfatteren er presentert slik:

«Catherine Chung ble født i Evanston, Illinois. Etter et mislykket forsøk på å studere matematikk i Chicago flyttet hun til Santa Monica og ble forfatter på deltid, mens hun jobbet i en tenketank. Boken til Chung ble til mens hun bodde i bl.a. Carmago, Leipzig og Yaddo. Hun er nå bosatt i New York. Det glemte landet er hennes debut og kom ut i mars 2012.»

Her er et intervju av forfatteren i Granta's New Voices fra 1. april 2010, der hun; " speaks to Ollie Brock about the beauty of maths and writing.". Her nevner hun romanen "Forgotten Country".  

Det glemte landet handler om en koreansk amerikansk familie. Janie (Jeehyun) er fortellerstemmen. For 20 år siden emigrerte hun fra Sør-Korea til USA, Michigan, sammen med sine foreldre og søsteren Hannah (Haejin). Begge søstrene studerer, Janie  matematikk og Hannah biologi. Men nå har Hannah sluttet på skolen og er forsvunnet.

Når Janie ved hjelp av politiet får kommet inn i Hannah’s leilighet, er det ryddig og det henger en lapp på kjøleskapet der det står: «Bare ta alt som er igjen i leiligheten.» Politiet mistenker ikke at det har skjedd en forbrytelse. Men foreldrene er veldig bekymret, naturlig nok. Janie får i oppgave å finne Hannah av foreldrene. At Hannah synes at moren overdriver en smule beskrives bl a slik:

« Bare det at Hannahs navn ble nevnt, var nok til å gjøre mor oppløst i tårer i minst en time. «Oppløst» er ikke å ta for sterkt i. Når mor gråt, forsvant hele verden. Far og jeg opphørte å eksistere, og selv Hannahs skyggeaktige skikkelse ble tilslørt. Det kunne skje hvor som helst, når som helst- også ute blant folk. I begynnelsen lurte jeg på hvordan mor kunne være så full av bekymring, hvordan én kropp kunne inneholde så mye. Så skjønte jeg at det var et spørsmål om å presse det sammen.»

Gjennom venner av Hannah får de vite at hun har tatt kontakt med dem. Men hun vil ikke ha kontakt med familien.

Faren får kreft med dårlige prognoser og får råd av legen om å reise til Sør Korea der de besitter den ytterste ekspertisen på krefttypen. Foreldrene bestemmer seg for å selge huset og flytte tilbake til Sør Korea. Hannah bestemmer seg for å reise sammen med dem og gjør et nytt forsøk for å få Hannah, som befinner seg i Los Angeles, til å ta kontakt med familien.

På omslaget er det sitert fra People’s anmeldelse slik,  noe jeg er enig i: «Nydelig. En vemodig fortelling om søstre, familie og kampen for å holde tradisjoner i hevd.» 

Karakterene er godt beskrevet. Det samme gjelder forholdet mellom dem. Vi får et innblikk i hendelser i fortiden som har satt sine spor og formet familien. Spesielt synes jeg at kjærlighetene mellom Janie og faren er beskrevet så vakkert. Når livskriser oppstår, vil ofte hendelser det tidligere er snakket lite om, komme frem. Og slik er det også her. Konfliktene kommer frem i dagen. Ikke minst ift til en dominerende tante, komoen, farens søster. Men faren er glad i sin søster og det er ikke vanskelig å forstå når man får vite hva som binder dem sammen.

Jeg sitter igjen med mange tanker etter å ha lest denne romanen. Romanen inspirerte meg også til å lese litt om Korea’s historie på nettet. Jeg kunne ha sitert mange ting fra romanen. Men er redd for  at det vil røpe for mye av handlingen. Uansett, jeg håper Cathering Chung vil skrive flere bøker. Dette var en flott debut.

Et bilde jeg tok våren 2012. Synes det passer til min leseopplevelse: