Den svarte løperen (Den svarta löparen) av Kristina Appelqvist

Hvilken bok forslår du jeg kan lese nå? Vel, å foreslå bøker for andre er ikke enkelt. Denne gangen ble det krimromanen Den svarte løperen  av den svenske forfatteren Kristina Appelqvist  utgitt i 2009. På norsk ble den utgitt i 2012 av forlaget Pantagruel. Er på 334 sider. Jeg fikk den ifm en Giveaway på bloggen Bokbloggeir.

Tilbakemeldingen jeg fikk angående romanen var at dette er en typisk roman der handlingen hadde passet som krim på TV. Og nå har også jeg lest den. Siste side ble lest idag.

Kristina Appelqvist,( f. 1968)  er utdannet journalist og debuterte med Den svarte løperen. Romanen er den første i en serie kriminalromaner om rektor Emma Lundgren og politiinspektør  Filip Alexandersson. To andre bøker i serien er utgitt, Den som törstar (2010) og Liv i överflöd (2011).

Emma Lundgren er 37 år og har vært rektor ved Vestgöta universitet i Skövde i tre og en halv måned da hennes sekretær Vera Nilsson blir funnet drept i forvaltningsbiblioteket. Vera var dårlig likt pga at hun blandet seg opp i saker hun ikke hadde noe med.  I og med at hun ble drept i administrasjonsbygningen kan det ikke utelukkes at hun er drept av de som jobber i administrasjonen.

Informasjonssjefen Elisabet Strandell er en viktig brikke når krisen drapet skaper må håndteres. Elisabet har en voldelig ektemann som skaper problemer for henne. Og under krisen som oppstår er det flere forhold rundt privatlivet til ansatte i administrasjonsgruppa som avsløres. Og her er litt ymse karakterer, ikke minst tre stk menn i femtiårene som takler sin unge leder på sin måte.

Politiinspektør  Filip Alexandersson er den som leder etterforskningen. Han er enkemenn og far til Elin på seks år. Etterhvert aner vi en gryende romanse mellom han og Emma.  Samtidig leser vi om en paralell historisk hendelse som har betydning for nåtiden. Og man finner en sjakkbrikke som ble stjålet ifm en arkologisk utgraving i leiligheten til Vera...

På bokomslaget står det at Berlinske Tidende har beskrevet romanen slik; ”Høy kosefaktor i fengslende krim” og sammenligner den med romaner av Camilla Läckberg. Men selv om jeg ikke har lest romaner skrevet av sistnevnte, kun sett filmatisering av noen av romanene  kan jeg være med på den sammeligningen.

Den svarte løperen var lettlest. Absolutt en ”kosekrim”.  Man får ikke angst, må sitte med låst dør og gardinene trukket for og er mørkeredd i ukesvis etter å ha lest denne.  Og ja, kan nok egne seg til å filmatiseres. Men romanen er ikke slik at jeg tenker at jeg må lese de andre romanene. Men heller ikke at jeg absolutt ikke skal lese dem.