Fyrvokterens datter på Kjeungskjær - bøker og filmer der det å bo på et fyr er tema

«Elida hører til havfolket. De der ute ved det åpne havet er liksom et folk for seg selv. Det er nesten som om de lever havets eget liv. Det er bølgegang, ebbe og flo også. Både i deres tanker og fornemmelser. Og så lar de seg aldri omplante.»

Sitatet over er fra forestillingen Fruen fra havet, som jeg har sett her på NRK for å lese/se meg opp på Henrik Ibsen før jeg starter å lese romanen til Klas Östergren Hilde Wangel. Elida i stykket til Ibsen, er datter til en fyrvokter og har vokst opp ute i havgapet. 

Selv om jeg ikke har oppvokst på et fyr, har jeg vokst opp i havgapet med Nordpolen som neste stopp. Derfor synes jeg det er interessant med bøker og filmer som handler om mennesker som på en eller annen måte er knyttet til havet.

«Med ett dukker noe rett opp av havet: Et rødt, åttekantet tårn med lykt på toppen. Det er ikke bare vår amerikanske venninne fra Chicago som roper «amazing!».

Ei lita kai og et lite naust klynger seg inntil tårnet. På høyttaleren forteller guiden Egbert at vi passerer det berømte «Kjeungskjær fyr», som på folkemunne også kalles «Den røde seiler». Etter hvert som vi nærmer oss det utrolige tårnet, ser vi at synet er sant: Det kommer opp av havet som et lite kobberslott i tre etasjer med lykt på toppen, lue av glass. Jeg tenker på «Ringelihorn», et eventyr av vesterålsdikteren Regine Normann. Der forekommer det et slikt fortrollet slott i havet: Vakkert og skremmende ensomt, med en ubefridd prinsesse inni.

Ida assosierer heller til Tove Janssons fortellerunivers mens hun drar frem skisseblokken:

«Kanskje det er der mummitrollene bor?»

Sitatet og tegningen er fra boken jeg skrev om i innlegget: 

På gyngende grunn. En reise med hurtigruta – av Ola Bremnes illustrert av Ida Larmo – bedre kan ikke en leseopplevelse bli

Da jeg leste om fyret Kjeungskjær første gang, var også min tanke at det var dette fyrtårnet Tove Jansson må ha hentet inspirasjon fra. Jeg har latt meg fascinere av Tove Janssons forfatterskap og skrevet mange blogginnlegg om bøkene til Tove Jansson. Men når jeg nå går gjennom bøkene hun skrev, finner jeg ingenting som tilsier at fyret har vært en inspirasjonskilde basert på originaltegningene i bøkene. Det nærmeste må være det åttekantede badehuset som er i noen av bøkene, som dette i boken: Trollvinter (Moominland Midwinter) av Tove Jansson I boken jeg omtaler i innlegget: Biografi: Tove Jansson - Arbeide og elske (Work and Life) av Tuula Karjalainen - en av de beste biografiene jeg har lest.  er det et bilde av en skisse til omslagsbilde til boken Sent i november av det samme badehuset:

Uansett om Tove Jansson kan ha vært inspirert av fyret Kjeungskjær, finske fyr eller badehus, så er historien om Kjeungskjær i boken Norske fyr en reise langs kysten av Ole Olderkjær (1999)

Fyret Kjeungskjær ble opprettet i 1880 og automatisert og avfolket i 1987. I boken til Olderkjær skriver han om et av barna som bodde på fyret som ikke hadde uteareal. Valborg kom til fyret sammen med sine søsken da hun var ett år og bodde på fyret til hun ble 15 år:

«Mange har vanskar med å tru meg når eg fortel at eg er oppvaksen på eit undervasskjer. Det var jo det Kjerungskjær eigentlig var. Kor underleg det heile var, gjekk opp for meg først etter at eg flytta derifrå.»

Det er en fascinerende historie om oppholdet på fyret. Det er ikke rart at det skrives bøker med det som tema. En av de skumleste bøkene jeg har lest er romanen som jeg skrev om i innlegget:

Nattefokk av Johan Theorin - høy puls uten trening

Filmen The Lighthouse er en film jeg håper å få se selv om jeg ikke er spesielt glad i skrekkfilmer. Det blir helt sikkert en mer skremmende filmopplevelse enn denne filmen som jeg skrev om i innlegget:

The Light Between Oceans - bok og film