Biografi: Tove Jansson - Arbeide og elske (Work and Life) av Tuula Karjalainen - en av de beste biografiene jeg har lest.

Jeg har fått det bekreftet: det ligger mye i teksten og mellom linjene i Tove Jansson bøker om Mummidalen som er selvopplevd. En fortelling i fortellingen. Det fant jeg ut ved å lese Tuula Karjalainens biografi om Tove Jansson.

Mange har fortalt at de ble skremt av Tove Janssons bøker om Mummidalen da de var barn. Jeg leste ikke Tove Janssons bøker som barn. Jeg syntes tegningene i bøkene tilsa at dette måtte være bare fantasi og tull. Ikke var rollene besatt av mennesker, heller ikke dyr. Men med unntak av Karius og Baktus, så var heller ikke Torbjørn Egners bøker noe jeg leste. Alt for sukkersøtt for meg. 

Det var først etter at jeg selv fikk barn og begynte å se tegnefilmer, lese bøker og tegneserier om Mummidalen, at jeg ble fasinert. Derfor ble jeg mer og mer nysgjerrig på hvem Tove Jansson var, og det var naturlig å lete etter en biografi om henne. Hva kan hun ha ment med historiene mv.  For hennes barnebøker kan like gjerne leses av voksne.

I og med at det har vært Tove Jansson jubileum i 2014, 100 år siden hun ble født, og jeg i den forbindelse har lest noen avisartikler om henne, har jeg tenkt mer og mer på å finne en biografi jeg kunne lese. Jeg søkte og fant biografien om Tove Jansson skrevet av Tuula Karjalainen og utgitt i 2013: Arbeid og elsk.

Jeg har lest en del biografier, men jeg tror biografien om Tove Jansson er en av de beste biografiene jeg har lest. Takk til forlaget for boken.

Biografien er ikke bare en bok, den er for meg et kunstverk. Omslaget er spesielt, materialet er i mattet papir – utrolig godt å holde i - og gullbokstaver på omslaget! Boken på 300 sider er illustrert med mange bilder. 

Den røde tråden i biografien er kunstneren Tove Jansson. Hun var ikke bare skaper av Mummidalen, hun var maler, dramatiker, karikaturtegner, tegneserieskaper og forfatter av 11 bøker i tillegg til mummibøkene, herunder Sommerboken som er en av de fineste bøkene jeg har lest, og som står i bokhyllen min. Hun var en hardt arbeidende kunstner, men hadde ikke suksess hele livet. For å forstå det hun har skapt, er det interessant å vite om det livet Tove Jansson levde og viktige hendelser i livet henne.

Forfatteren skriver bl a innledningsvis:

«Den som skriver en biografi, går uvegerlig inn i et annet menneskes verden og begynner å leve vedkommendes liv i en slags parallell virkelighet. Det å stige inn i Tove Janssons liv har vært en rik og flott opplevelse, selv om man hele tiden må være seg bevisst at man ikke uten videre er velkommen...Det finnes utallige måter å se mennesket og kunsten på, og liver har ingen handling. Det finnes bare usammenhengende, parallelle hendelser som løfter hverandre fram eller dekker hverandre. Jo mer man gransker dem, desto mer komplisert blir bildet. Dette stemmer særdeles godt når det gjelder Tove. Hun gjorde mange ulike ting på én gang. Hun malte nesten hele livet, laget mummibøker i over trettifem år, illustrerte forskjellige utgivelser, samt skrev voksenbøker i flere tiår.»

Tove Jansson døde i 2001. Fra slutten av biografien:

«Gamle mennesker blir ofte spurt hvordan de vurderer det livet de har levd, og hvordan de ville leve de hvis de fikk leve det om igjen. Også Tove ble spurt om dette da hun fylte 80 år. Hun slo fast at hun hadde fått leve et spennende og fargerikt liv, om også et anstrengende liv. Hun var svært lykkelig over det. Hun slo fast at det viktigste i hennes liv hadde vært arbeidet og deretter kjærligheten. Men så slo hun overraskende fast at hvis hun fikk leve livet på nytt, så ville hun gjort alt annerledes. Men på hvilken måte annerledes, det ville hun ikke fortelle.»

Det er ikke enkelt å velge ut hva man skal ha med i et innlegg fra denne boken, det er så mye å velge mellom. Dessuten er det ikke meningen at jeg skal sitere skrive en masse; jeg vil at flere skal lese denne flotte biografien.

Tove Jansson ble født i Paris i 1914, like etter at 1. verdenskrig var brutt ut, og noen måneder etter at foreldrene hadde giftet seg. Hun ble født inn i en kunstnerfamilie.

Toves viktigste kunstneriske forbilde var faren, billedhuggeren Victor (Faffan) Jansson. Det var mange konflikter mellom Tove og faren fordi begge hadde sterke synspunkter på samfunn og politikk. Et elsk og hat forhold. Men til tross for dette bodde Tove hjemme til hun var 27 år.

Moren Signe (Ham) Hammarsten-Jansson var det store midtpunktet i familien og den største kjærligheten i Toves liv. Det var moren som lærte Tove å tegne; bokstavelig ved at hun satt på fanget til moren. Men selv om moren også hadde studert kunst, ga hun opp en kunstnerkarriere for å forsørge familien gjennom lønnet arbeid. I tillegg bestod familien av Toves to brødre.

Tove hatet skolen og var en ganske dårlig elev, og hun fikk lov av foreldrene til å avbryte skolen for å begynne på kunststudier alt som 16 åring. Her er et bilde hun malte – Mystisk landskap - fra 1930-tallet:

Tove var aldri gift og hadde ingen barn. Det er ingen hemmelighet at Tove var homoseksuell. Hun ville ikke at det skulle være hemmelig, men heller ikke at det skulle gjøres noe stort nummer av det. Tidlig i livet hadde Tove flere heteroseksuelle forhold.  Hun ønsket å gifte seg og få barn, men det samme ønsket hadde ikke de mannlige partnerne. Det var i 1946 at hun oppdaget at hun var forelsket i en gift kvinne.  Det var ikke enkelt pga at på den tiden var homoseksualitet en forbrytelse etter loven. Det var etter at hun i 1955 møtte Tuulikki, at Tove møtte kjærligheten.

2. verdenskrig var en tung tid for Tove som var et følelsesmenneske. Hun var antinazist og gjorde ofte narr av Hitler i sine illustrasjoner. Her er en tegning av Hitler der han er et lite troll (1938):

Tove hadde mange kunstdekorasjonsoppdrag, bl a fresker i Helsingfors rådhus; her er den ene av dem, «Fest i byen» (1947):

Men det er ingen tvil om at det var når forfatteren begynte å skrive om tilblivelsen mv av mummiverden, jeg gledet meg mest til å lese:

«Man kan finne mange forbilder for dalens landskaper, personer og samfunnsånd. Toves egen familie, faren, moren og brødrene har påvirket Mummidalens hovedroller, som også flere av Toves venner. Utgangspunktet for Mummidalens landskap regnes vanligvis å være huset til Toves mors foreldre på Blidø i Stockholms skjærgard, som morfaren hadde latt bygge. Der tilbrakte også Tove mange somre i barndommen sammen med morens foreldre, søskenbarn og morbrødre. Huset var stort, det var utallige rom, og i nesten alle var det en kakkelovn. Omgivelsene var milde og frodige med store trær.»

Hva som har påvirket bøkene er beskrevet – det er så gøy å lese! Bl a at i hver skikkelse i mummiverden som hun skapte, er det noe av forfatteren. 

Berømmelsen kom etter hvert; når mummitrollene erobret verden. Det skjedde etter at hun hadde signert en sju års kontrakt med Evening News om en tegneserie – det gjorde også til at hennes pengeproblemer ble borte. Men berømmelsen var ikke entydig lykksalig eller viktig. Det ble masse stress og opplevdes ikke så meningsfylt etter et par år med dette arbeidet.

Jeg liker melankolien i det Tove Jansson har skrevet. Men like mye det humoristiske. Gjenkjennelse er også der, både seg selv og andre.

Jeg tenker at uten lille My hadde bøkene om Mummidalen hatt mindre interesse for meg. Hun er motvekt mot det som er sukkersøtt, som f eks Snorkfrøken. Om hvor viktig My er, noe man kan trekke sammenligninger til i samfunnet forøvrig, les her:  

«My sier alltid alt, også det som ingen egentlig har lyst til å høre, men som

er sant, og det å si det høyt er ofte velkomment. Hun er svært spesiell - glad, er ilter og litt slem, noen ganger rent ut sagt ondskapsfull idet hun biter andre i beina eller halen og ler søtt attpåtil. Hun gjør skøyerstreker, fjaser og er som tidligere tiders hoffnarr, dvergen. Sånn er hun jo også, bitte liten, en titusener  millimeter. Så liten at man måtte bruke forstørrelsesglass for å se henne.

My er den høyest elskede av alle vesenene i Mummidalen. Dette forteller mye også om leserne. Hun er en positiv liten slyngel. Om Mys nødvendighet har Tove sagt: «Ja, ser du – hun er svært praktisk og anvendelig. Jeg trengte noe å bygge opp mot mummifamiliens  håpløse følsomhet. Skulle man ta henne bort, ville dere se at det ble en eneste jatting. »

Jeg kunne skrevet og skrevet, men jeg stopper der. Er du interessert i å vite mer om Toves liv, den vidunderlige Mummidalen og mye mer, les biografien. Jeg kommer helt sikkert til å lese boken flere ganger, og kommer tilbake til denne boken i senere innlegg.

Bl a har jeg de siste dagene fått kjøpt en del brukte bøker hun har skrevet, og kommer helt sikkert til å kjøpe flere. Også nye bøker – planene er mange. Som det vil komme innlegg om. Det gir en helt annen mening å lese de etter at jeg har lest biografien.

Her er link til bloggen Kniplingsdyret som i et innlegg: Sent i november,  om et møte med Tuula Karjalainen i november 2014.

Til slutt et bilde av Tove Jansson dersom det er noen som har glemt hvordan hun så ut – kilde Tove Jansson.com