En smakebit fra Juleflammen i boken Guttene på broen av Kjell Aukrust - jeg har Kjell Aukrusts samlede verker i bokhylla:
«Det gikk flere dager
før Solan Gundersen var tilsnakkende etter juletrehandelen. Først etter påfyll
av en julegløgg lille juleaften, tødde han oppatt...
Tenker
at det er en del voksne som gleder seg til at dagen skal gå mot kveld:
Pånytt grep Solan
Gundersen til julegløggen: Aha! Denne kanelsmaken var da aldeles fortreffelig. Han skulle
sannelig spandere på seg en førjuls-cigar også. Kunne sagtens trenge en liten
oppmuntring Solan Gundersen, foreldreløs som han var foran alle høytider.
Merkelig forresten hvordan menneskene er opptatt av hverandre i den 52. uka i
desember? Hvorfor ikke året rundt?
- Blir vel for dyrt, hostet Ludvig inni cigarrøken. «
Så var det de små og engstelige da; Ludvig
som mener at det kan bli en stusselig desember uten juletre, er blitt så glad i
juleevangeliet:
«Det hadde en slik
vakker åpning. Herr Gundersen måtte virkelig unnskylde, men når Ludvig satt
bakerst i Alvdal kirke julekvelden, og sognepresten leste evangeliet med
juletrelys i brilleglassene, og det var kaldt og stjerneklart ute, da så Ludvig
for seg Betlehemstjernen han, og krybbe og stall og koselig esel under halmtak
og vise menn fra Østerdalen.»
Men
julen er undringens tid for de små, som gjør at julen får et magisk skjær over
seg, og en ting hadde Ludvig lurt på lenge:
«Denne julekvelden, hvor
alle klappet i hendene, var gode og snille mot hverandre og brente levende lys:
Hvor ble det av denne
juleflammen når man blåste den ut – julenatten?»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar