Privat foto - skal symbolisere at lyset er på vei tilbake.
Kim Larsen
synger i Parpirsklip:
Livet er langt
Lykken er kort
Salig er den der tør give den bort
Det er bare
når man er veldig ung og ikke tenker tilbake, kun fremover, at man tenker at
livet er langt. Livet er i realiteten kort. Om lykken er kort skal jeg ikke ha
sagt noe om, lykke er et ord jeg verken bruker eller har sansen for. Glede
derimot er gjenkjennbar.
Privat foto: Sikori
Ola Bremnes
snakker om glede her i adventsprogrammet Tenn lys. Som
han sier; det er stor forskjell mellom lykke og glede. At mange tror at lykken,
som kommer helt tilfeldig, er det viktigste. Men gleden ligger rundt oss hele
tiden. Bare det å stå opp om morgenen, f eks den første kaffekoppen. Det kan jeg si meg enig i. En av mine gleder er bøker.
Vaselina Bilopphøggers synger her - Det beste i livet er gratis - det er jeg også enig i.
Leseglede
er årsaken til at jeg har lest 101 bøker i 2015 med smått og stort. Og x-antall
sider av x-antall bøker jeg har avbrutt. I tillegg
bruker timevis til å skrive innlegg om bøker og bokrelatert stoff. Men på samme måte som jeg
prioriterer hvilke bøker jeg leser, er det ikke alle innlegg jeg gidder å bruke
mye tid på.
Jeg har
lest mange bøker jeg har likt godt i 2015. Romanene Søstrene Makioka og Olive Kitteridge. Biografiene
om Hjalmar Johansen, Lady Barbara Arbuthnott og Franz Kafka. Oppdaget ny krim som Mo
Hayder. Bøkene om skogfinnene av Britt Karin Larsen. Det er bare noen – det er
så mange jeg kunne nevne.
Boken som
gjorde størst inntrykk i 2015 og som jeg ofte tenker på, er boken jeg skrev om
i innlegget:
Jeg lånte boken av biblioteket. Men av og til berører bøker meg så sterkt, at de må kjøpes etterpå. Jeg må vite at de står i bokhylla. Derfor har jeg kjøpt boken til Bea Uusma. Jeg vil avslutte med sitatet fra boken begynte blogginnlegget med – det gir meg fortsatt frysninger:
«JEG SATT i EN
LENESTOL på en kjedelig fest i midten av 1990-årene. Jeg trakk en bok ut av
bokhyllen. Med Örnen mot polen. Andrées polarexpedition 1897. Jeg begynte å
lese. Så reiste jeg meg fra stolen og gikk hjem. Boken tok jeg med meg. Siden
har den stått i bokhyllen min. I mer enn femten år har jeg ikke kunnet slippe
taket i Andree-ekspedisjonen: tre menn fra Stockholm som forsvant på vei til
Nordpolen i en hydrogenballong. 33 år senere fant man restene av den siste
leiren deres, innefrosset på en øde øy, midt i ishavet. Tre skjeletter, et lite
telt i filler. Jo mer jeg får vite om historien, desto mer virkelig blir den,
som et fotografi i svart-hvitt som langsomt forvandles til farger.»
Kilde for bildet er Wikipedia: “S. A. Andrée and Knut Frænkel with the crashed balloon on the pack ice, photographed by the third expedition member, Nils Strindberg.”
Hei! Jeg er så enig i det du skriver om lykke og glede! Jeg er så enig, at jeg ikke kan skjønne annet enn at du helt sikkert har rett når du utpeker Bea Uusmas bok til årets høydare, den er dermed notert og skal leses i løpet av... La oss si første halvår ;o)
SvarSlettØnsker deg et fint år med mye glede!
Jeg krysser fingrene for at den faller i smak. Jeg kunne aldri tenkt meg å dra på en ekspedisjon til arktiske strøk. Selv om jeg vokste opp på en værhard Finnmarkyst, vær og vind og alt det kan medføre ikke er ukjent. Mulig det er nettopp derfor at jeg blir så fascinert av mennesker som utsetter seg for slike farer som disse menneskene gjorde. Det var mye redsel i barndommen når man f eks måtte forflytte seg i båt i dårlig vær. Jeg er også fascinert over forfatteren, hvordan hun har engasjert seg i denne historien og bygd opp boken.
SlettFint innlegg dette. Du leste mye i fjor og det er bra at en bok ble et høydepunkt.
SvarSlettJeg også bruker flere timer på å skrive et innlegg. Men å skrive tar jo som kjent tid og jeg har ikke noe i mot det for jeg liker å skrive:)
Takk for det. Jo, jeg liker også å skrive. Men noen ganger når jeg har lest en bok er det som lufta er gått ut av ballongen, og da blir det så som så med hva jeg skriver. Min Kamp 6 f eks, da hadde jeg notert opp mer jeg skulle skrive, men jeg kjente meg helt tom etterpå, og det ble et superkort innlegg om mursteinen.
SlettAltså Tone. Jeg ønsker med deg i Biografisirkelen. Du vet sirkelen der man har lest og elsket både Hjalmar og Bea. Godt, godt nyttår, fra hun som også skal lese om finnskoginger og tatre i år. Taterne først. (pga storytel) - og Bea blir nok å lese for meg også, down the line.
SvarSlettGodt nyttår til deg også. Jo, jeg ønsker også å delta. Jeg leste innlegget om 2016-opplegget, og kommer tilbake til deg, forhåpentligvis, senere idag. Nå skal jeg på Spenst på morratrening - det begynner en sykkeltime kl 6.45 - jeg kjenner det er litt galskap i det...:)
Slett6.45, gosj, er det er nyttårsforsett, eller er det rett og slett en sprek og disiplinert kvinne? Gode nyheter angående biografiene!!
SlettIkke nyttårforsett. Sprek og disiplinert; vel , vel - det er nok øyet som ser... Jeg våkner tidlig og er vanligvis kl 07.00 på jobben. Så har min greie arbeidsgiver innvilget to timer trening i arbeidstida, og denne timen er en av de to. Men jeg trener litt mer enn to timer i uka, ihvertfall tre :). I tillegg er det greit å bli ferdig med treningen på vei til jobben, jeg er lite stemt å kjøre innover til byen igjen. Men, den høye musikken på morrakvisten slet jeg med i begynnelsen. Nå ser jeg de andre fordelene, trene sammen med andre. De som har tid får også frokost på senteret. De som klager på treningssentrene har ikke meg på laget.
Slett