Det er ikke
til å unngå at jeg har vært litt skeptisk til romanen Bienes historie av Maja Lunde. Bøker det skrives mye om og derav får
stor oppmerksomhet og skaper store forventninger, har en tendens til å skuffe
meg. Men et eller annet jeg leste om den gjorde til at jeg ønsket meg boken,
som ble utgitt i 2015 på 455 sider, i julepresang. Det fikk jeg, og nå er den
lest.
Romanen skuffet ikke. Tvert om, jeg er imponert og inspirert til å lese mer om romanens grunntema.
Ikke til forkleinelse
for romaner utgitt av norske forfattere, men jeg tenkte en del ganger
underveis: er det mulig at en norsk forfatter har skrevet denne. Jeg synes det
er noe unorsk over romanen, over temaet hun har valgt jf. at jeg synes at mange
norske forfattere går i samme spor. Her har forfatteren løftet blikket og valgt
et tema som angår oss alle: at biene, som er så viktig for bestøvning av
planter slik at de bærer frukt, forsvinner. Noe som er et problem for
kostholdet til mennesker og dyr.
Jeg har
etter å ha lest boken, lest om hva som er grunnen til at Maja Lunde har valgt
nettopp temaet, og funnet ut at det som satt det hele i gang var at hun så
filmen: More Than Honey – her er
traileren til filmen
Bildet under og
beskrivelsen har jeg kopiert fra forlaget:
«Maja Lunde er forfatter og
manusforfatter. Hun er utdannet medieviter med en master fra Universitet i
Oslo. Hun har skrevet fire barne- og ungdomsbøker og manus til blant annet
TV-serien "Barnas Supershow", dramaserien "Hjem" og humorserien
"Side om Side". Alle disse har vært store publikumssuksesser.
"Bienes historie" (2015) er hennes første roman.»
«William er en melankolsk biolog og
frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube
som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i
USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning.
Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet.
Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv
enn henne selv.
"Bienes historie" skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet.»
"Bienes historie" skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet.»
Alle de tre
hovedpersonene provoserte meg i begynnelsen. Etterhvert ble det enklere å
forstå at William, George og Tao, tenker som de tenker og handler slik de gjør
i den tiden de lever i og situasjonen de er i. William, hans syn på alle
døtrene han har og kona, og gir dem skylden for at han ikke får brukt sin utdannelse.
Som om han ikke har vært med på å fremskaffe dem! George, hans store forventninger
til sønnen og reaksjonen når sønnen signaliserer at han ser en annen livsvei
enn å overta gården. Tao, at hun er så opptatt av å undervise sin lille
treåring, slik at han får et annet liv enn hun har: å jobbe tolv timer om dagen
med håndpolinering.
Spennet
over tidsaldre viser utviklingen. Formen hun har valgt, egne kapitler for hver fortelling, liker jeg i utgangspunktet ikke. Men i denne romanen opplevde jeg
at det var riktig, og gjør historiene ekstra spennende. At hun har valgt ulikt språk alt etter hvem
sin historie som fortelles for å markere ulikhetene i tidsalder og utdannelse, passet
også i denne romanen.
Boken: Anne Havåg Holter-Hovind: Fuglefryd. Hvordan skape
kvitrende hager og balkonger har inspirert meg til å legge ut mer
variert fuglemat; nå fyker fuglene rundt husveggene som om de flyr kamikaze-angrep. Maten
har bl a lokket til seg en overvintret svarttrost, og i dag var han tidlig ute: før det ble lyst, og han hadde med seg en «kamerat». Ryktene går kanskje om
at menyen er utvidet! Bestilling ligger inne for flere fuglekasser. Men
ekornkasse fikk jeg beskjed om ikke ville bli laget og satt opp til «reirranerne».
Etter å ha
lest boken til Maja Lunde har jeg skaffet meg en oversikt over hvilke planter insekter setter pris på, særlig bier. Også funnet ut at det finnes noe en kan plassere i hagen: insektshotell. Har allerede advart om at det kan bli livlig
ute i hagen til sommeren. Allerede nå er det irritasjon over klatreplantene der
vi spiser som tiltrekker seg summende insekter. Så jeg får planlegge godt slik
at prosjektet ikke skaper konflikter.
Her er en humle som
koser seg på rododendron - privat bilde:
Så fint innlegg Tone! Og jeg er helt enig med deg angående denne boka, den er så fiiiin! (jeg venta også lenge med å lese den pga hypen... selv om jeg visste at jeg ville lese den)
SvarSlettTakk for det. Jeg krysser fingrene for romanen når den oversettes: gøy dersom den blir en internasjonal suksess.
SlettJa, ikke sant.:)
SlettJeg er akkurat som deg. Veldig skeptisk, på grensen til livredd for å lese bøker som får mye positiv oppmerksomhet for når jeg leser dem så mener jeg som oftest det motsatte. Har hatt lyst til å lese den, men er redd jeg kommer til å bli uenig? Eller kommer jeg til å bli overrasket?
SvarSlettIkke enkelt å si. Jeg er slik at jeg avbryter enkelt en bok om jeg ikke liker den. Derfor er det jeg låner mange bøker på biblioteket. Men jeg har også en del bøker jeg har kjøpt som jeg har gitt meg på. Merker jeg at jeg ikke finner kjemi med boken i begynnelsen, så avbryter jeg lesingen. Men der er du annerledes enn meg.
Slett