Vera Henriksen; Sølvhammeren

Sølvhammeren er første roman i en trilogi skrevet av Vera Henriksen og utgitt i 1961. De andre to er Jærtegn (1962) og Helgenkongen (1963). Jeg har kjøpt trilogien, og har nå leste Sølvhammeren på 259 sider. Handlingen er spunnet rundt historiske hendelser og personer.

Sigrid Toresdatter fra Bjarkøy, søster til Tore Hund, er hovedpersonen. Hun er 15 år når broren finner en ektefelle til henne: Olve Grjotgardsson fra Egge.

Sigrid og Tore har knyttet sterke bånd etter at etter at faren døde i en brann i Svearike og moren døde kort tid etter. Mellom Sigrid og broren Sigurd er det ikke samme forhold. Sigurd har giftet seg til rikdom med Sigrid Skjalgsdotter fra Sola.

Sigrid er blitt en egenrådig villstyring, og har begynt å interessere seg huskaren Eirik. Men broren vil ikke at Sigrid skal ende som frille for en av huskarene. Når Sigrid spør Tore om han har funnet en gammel bonde til henne, sier han at i tillegg til at Olve er en vakker kar, eier han en stor gård og er frende til Lade-jarlene. Han er kjent fra vikingtokt. Vill som en gaupe i kamp og slu. Også fra slaget ved Svoldr er han kjent da han var med på å vinne seier over Olav Tryggvason ombord i Eirik Jarls eget skip. Etter det var han i tjeneste hos en høvding i sydlandene: Kaliff, der han vant seg ære og rikdom. Olve er et godt gifte, ikke minst for familien.

«Hun hadde fått et glimt av ham da han hoppet i land fra skipet; den blå kappen hans føk bakover i vinden, sverdhjaltet glimtet, - og sprek var han i hvert fall.

Tore og noen av huskarene var gått ned til havnen for å ta imot. Og nå stod Sigrid på tunet i sin beste stas og ventet sammen med de andre kvinnene og gårdens folk.

Svart stakk hadde hun på seg, med fargete band nederst langs kanten, og serken var av hvitt lin. De store bronsespennene som hun hadde ved skuldrene, og som festet stakken til skulderstroppene, var de fineste hun hadde, pyntet med sølvbånd flettet ut og inn i mønsteret. Mellom spennene hadde hun kjeder av fargete glassperler og i halslinningen på serken gullspennen som Tore hadde gitt henne. Hild hadde hjulpet henne med håret, det var sirlig og pent samlet i nakken; hun hadde til og med ullnett over for å være sikker på at det skulle holde seg på plass.»

Olve inngår avtale med brødrene, og gifter seg med vakre Sigrid. Tre dager etter bryllupet seiler hun med Olve til Trøndelag.

Særlig det første året skal bli vanskelig for Sigrid. Moren til Olve, Tora, vil ikke overlate husfrue-ansvaret til Sigrid. I tillegg til at Sigrid blir gravid, oppdager hun at Olve har en frille. Det blir ikke bedre av at han tar han frillen sin til Egge. 

Sigrid savner Bjarkøy og broren Tore. Etterhvert ordner ting seg mellom Sigrid og Olve, og også forholdet til Tora blir bedre. Men en ny fare truer. Olav Haraldsson vil bli konge og kristne Norge. De fleste holder fast ved den gamle troen på gudene. Selv mange som er blitt kristne holder seg ikke helt borte fra den gamle tro. Blot er en aktivitet de holder på med der de som oftest ofrer hester, men det skjer også at mennesker ofres til gudene. Olve forteller Sigrid om hvordan de farer frem på sine tokt i utlandet der de ikke er fremmed for også å drepe kvinner og barn på bestialsk vis. Sverd trekkes for den minste uoverensstemmelse. 

Når boken slutter er Olve kommet hjem som en slagen mann fra slaget ved Nesjar der målet var å vinne over Olav Haraldsson. Men det gikk ikke som planlagt. Svein Jarl har rømt til Sverige. Tore Hund, som også har vært med og kjempet, sier til Olve at han er villig til å sverge troskap til den nye kongen. Dette gjør Olve rasende. Tore Hund reiser tilbake til Bjarkøy og det er med tungt hjerte Sigrid tar farvel med broren.