Carl Emil Vogt: Herman Wedel Jarlsberg Den aristokratiske opprøreren - interessant for den som liker å lese bøker om norsk historie

«I det wedelske gravkapell i Sem kirke står Herman Wedels sarkofag fremdeles. Han hadde latt sin fars søyleomkransede mausoleum falle ned og lot seg begrave i gravkapellet i kirken. Selv i døden gjorde han opprør mot faren. Han hadde befridd familien for ondskapen, for den tunge arven av vold og despoti. Bare det var en bragd. Men han hadde også bidratt til å befri Norge for dansk undertrykkelse gjennom hundrevis av år. Han hadde vært opprører. Han hadde vært statsmann. Nå var han ikke mer.»

Sitatet er fra boken skrevet av Carl Emil Vogt: Herman Wedel Jarlsberg Den aristokratiske opprøreren. Jeg har brukt nesten en uke på å lese den innholdsrike boken. Vel anvendte timer, og jeg har lest sakte for å få med meg så mange detaljer som mulig. Boken ble utgitt i 2014 og jeg har lånt den på biblioteket. Den er på 408 sider inkl. personregister mv.

Jeg skal ikke skrive så mye om innholdet. Den som er interessert i norsk historie, ikke minst å lese om den fra ulike vinkler og ulike forfattere, vil uansett finne den interessant. Jeg har lest en del bøker om norsk historie i den perioden Herman Wedel Jarlsbergs levde, 1779 – 1840. Men jeg synes likevel at det var mye interessant å lese om i boken til Carl Emil Vogt. Ikke minst fordi den er vinklet om livet til Herman Wedel Jarlsberg og det han stod for. Slike bøker inspirerer til å lese flere bøker om norsk historie. 

Jeg likte innstillingen til den handlekraftige hovedpersonen i denne boken. Herman Wedel Jarlsberg hadde både evne og vilje til å være med på å skape forandring i Norge som var utarmet pga dansk vanstyre. At han ikke alltid valgte den beste strategien for målet sitt, er det vel ingen tvil om. Om målet han hadde, at Norge måtte være tettere knyttet til Sverige, var det beste for Norge, kan alltid diskuteres. Men han trodde på prosjektet sitt og ville det beste for Norge. 

Herman Wedel Jarlsberg hadde mange fiender. Det fikk meg til å tenke på et Churchill sitat:

«Har De fiender? Godt. Det betyr at De har kjempet for noe, engang i Deres liv.»

Churchill var en fighter. Kjempe for det han trodde på gjorde Herman Wedel Jarlsberg, helt til det siste. Jeg har lest flere bøker om Churchill, og jeg mener å se likheter mellom dem. 

Cappelen Damm beskriver boken slik:

«Adelsmann, liberaler, grunnlovsfar, Norges første finansminister - Herman Wedel Jarlsberg var antakelig den mest sentrale politikeren på 1800-tallet og en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge. Likevel er det over 100 år siden sist han ble gjenstand for en fullstendig biografi. I mellomtiden har vårt forhold til historieskriving endret seg og nye, oppsiktsvekkende kilder kommet til.

Med grunnlovsjubileet som bakteppe, tar historiker Carl Emil Vogt sikte på å skrive den definitive biografien til greven som formet dagens Norge. Det er fortellingen om en adelsmann av europeisk format. Født i Montpellier i 1779, vokst opp i Italia, Nederland og England, før han sammen med sin bror flyktet til Danmark fra sin voldelige diplomatfar.

Herman Wedel Jarlsbergs livshistorie kan i perioder minne om en spenningsroman. Etter at han ble utnevnt som amtmann i Buskerud, brøt det ut krig mellom Danmark-Norge og England, og Wedel Jarlsberg fikk personlig ansvar for de hasardiøse forsyningsturene mellom Danmark og Norge. Senere ble han en viktig pådriver for Norges selvstendighet fra Danmark og arbeidet lenge i det skjulte for et statskupp mot kongen.

Det blir gjerne sagt om Wedel Jarlsberg at han ble «nordmann av valg», Carl Emil Vogt stiller seg spørsmålet om ikke nasjonsbyggeren alltid forble en fremmed fugl i Norge, en representant for en lite utbredt kosmopolitisk tradisjon. På sett vis brakte han verden til Norge, men han bidro også til å gjøre Norge til en selvstendig stat som 200 år senere kunne gjøre seg bemerket i verden.»