I forrige
fredags episode av krimserien «Vera» på NRK, med Brenda Blethyn i rollen som
Vera Stanhope, kom hun svevende inn med hatten og frakken og jeg tenkte: hvem
er det hun minner meg om. Dagen etter kom jeg på det: Snusmumrikken.
Jeg har ikke
lest bøkene til Ann Cleves som TV-serien baserer seg på. Selv om jeg ser noen likheter, tror jeg det også er ulikheter mellom Vera Stanhope og Snusmumrikken. Herlige
skikkelser synes jeg at de er begge to.
I boken
som jeg skrev om i innlegget: Biografi:
Tove Jansson - Arbeid og elsk, av Tuula Karjalainen - en av de beste
biografiene jeg har lest.
beskrives Snusmumrikken
slik:
«Snusmumrikkens fjerne tremenning er
Charles Chaplins omstreiferskikkelse. En skikkelse med hatt, korte bukser og
alt for store sko samt frynsete klær også var et ensomt og velmenende vesen.
Men Chaplins omstreifer er sørgmodig. Idet han strever etter å komme seg ut av
ensomheten, vekker han medfølelse i oss. Snusmumrikken, derimot, er en aktiv og
uredd eventyrnatur og vekker beundring i sin utilstrekkelighet. Tove har slått fast at Snusmumrikkens ensomhet
er en god ting. Motsetningen til den er Filofjonkas ensomhet, som er fatal.
Snusmumrikken ensomhet er ikke sorg over å være tilsidesatt; den er selvvalgt. Han
har ikke ansvar for eller er avhengig av noen, han er ikke altfor knyttet til
noen og vil heller ikke at noen skal være avhengig av han. Han er fri. Eller i
alle fall ser det sånn ut.
Gjennom Snusmumrikken funderte Tove
over friheten fra ulike synsvinkler, framfor alt hvordan store følelser lenker
mennesket. Snusmumrikken konstaterer at hvis man beundrer en annen storlig, kan
man ikke være fri. Hans frihetslengsel voldte Mummitrollet stort savn og stor
smerte. Beundring og kjærlighet er derfor temmelig motstridende følelser.
Fullkommen frihet forbyr menneskelivets største følelser som kjærlighet,
lengsel, hat og til og med beundring, når den er dyp og absolutt...»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar