17. mai 2015

Edouard Louis: Farvel til Eddy Belleguele (En finir avec Eddy Bellegueule)


«Jeg har ingen lykkelige minner fra barndommen. Jeg mener ikke at jeg aldri i løpet av disse årene har følt lykke eller glede. Men smerten er totalitær: Alt som passer inn i dens system, luker den vekk.»

Slik starter debutromanen Farvel til Eddy Bellegueule til Eduard Louis utgitt i 2014 og på norsk i 2015 av forlaget Aschehoug, som jeg har fått boken fra. Her er link til forlagets omtale av romanen. .

Romanen er selvbiografisk, og det var godt å vite at hovedpersonen Eddy etterhvert kommer seg bort fra det destruktive miljøet han vokser opp i. Med stor fattigdom. En landsby i nord Frankrike der det er viktig for en gutt å vise at man er en hardhaus. En gutt skal ihvertfall ikke være homo, homoer er hatobjekt nummer en. 

Når Eddy både er feminin og homo, får han ikke et enkelt liv. Mobbing på skolen med både psykisk og fysisk vold der Eddy som tiåring blir kalt for homo, homse, soper, bøg, rompis, fægg, skeiving, skrulle, kuksuger, rævpuler, gaylord, femikladd, skinkerytter, bakstikker. Drittslenging hjemme. 

I det samfunnet Eddy vokser opp er vold og alkoholisme regelen, ikke unntaket. Farfaren var alkoholiker og slo farmoren:

«Faren min bare så på, maktesløs – han var for liten, fanget i en spinkel barnekropp. I stillhet samlet han opp hat.»

Da faren var fem år forlot farfaren familien sin: farmoren blir alene med seks-syv unger uten penger og ingenting å spise. Når farfaren etter mange år er død, feires det. Det ble etterhvert den lokale fabrikken for faren, der han slet ut ryggen. For gutter er det der de havner etter grunnskolen.

Moren hadde to barn da de møttes; faren til ungene var alkoholiker og døde av skrumplever. Hun ble gravid da hun av 17 år. Når moren og faren får det første barnet sammen, Eddy, er det viktig å gjøre mann av han.

«Det tok ikke lang tid for jeg hadde knust min fars håp og drømmer. Allerede fra de første månedene av mitt liv ble problemet diagnostisert. Visstnok var jeg født sånn, ingen forsto noen gang årsaken, opprinnelsen, hvor den kom fra denne ukjente kraften som hadde tatt makten over meg fra fødselen av, og som gjorde meg til fange i min egen kropp. Da jeg begynte å uttrykke meg, å lære meg språket, fikk stemmen min uvilkårlig feminine tonefall. Den var mer skingrende enn stemmene til de andre guttene. Hver gang jeg åpnet munnen, begynte hendene mine å vifte frenetisk i alle retninger, fekte og vri seg.

Foreldrene mine kalte det for skaperi, de sa: Slutt med det skaperiet. De spurte seg selv: ‘Hvorfor ter Eddy seg som ei jente? De ga meg ordrer: Ro deg ned, kan du ikke kutte ut de skrullefaktene.’ De trodde jeg hadde valgt å være jentete, som en slags egen estetikk jeg etterstrebet for å irritere dem.
Men heller ikke jeg visste hvorfor jeg var som jeg var. Jeg var underkastet, styrt av denne atferden, og valgte ikke den skingrende stemmen selv. Jeg valgte ikke gangen min, den markerte, ‘for’ markerte, vuggingen med hoftene fra side til side når jeg gikk, og heller ikke de hvinende skrikene som slapp ut av kroppen min – jeg utstøtte dem ikke, de slapp bokstavelig talt ut av strupen min når jeg ble overrasket, begeistret eller forskrekket.»

En usminket fortelling på 172 sider der realismen i den er virkemiddel nok. Et brutalt samfunn å vokse opp i, særlig for den som skiller seg ut. Ingen solskinnshistorie. Men fortellingen blir aldri sentimental. 



«Édouard Louis er født i 1992 og fikk navnet Eddy Bellegueule. Da han var 20 år byttet han navn til Édouard Louis. I 2011 kom han inn på prestisjeskolen Ecole Normale Superieure i Paris. Han er nå ved universitetet i Amiens der han holder på med en doktorgradsavhandling om klassereiser i litteraturen. Han har redigert en antologi om sosiologen Pierre Bourdieus påvirkning på ettertidens politiske tenkning, "l'insoumission en héritage", og er redaktør for serien "Les Mots" ("Ordene"), som omfatter filosofiske og sosiologiske tekster, og som han har bygget opp hos forlaget Presses Universitaires de France. Louis debuterte i 2014 med den selvbiografiske romanen "En finir avec Eddy Bellegueule" - "Farvel til Eddy Bellegueule". Boken har vakt stor oppmerksomhet, er blitt en bestselger i Frankrike og er oversatt til mer enn 20 språk. Han er blitt tildelt Pierre Guénin-prisen mot homofobi og for like rettigheter for "Farvel til Eddy Bellegueule". «


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar