«Jeg har ingen lykkelige minner fra barndommen. Jeg mener ikke
at jeg aldri i løpet av disse årene har følt lykke eller glede. Men smerten er
totalitær: Alt som passer inn i dens system, luker den vekk.»
Slik
starter debutromanen Farvel til Eddy
Bellegueule til Eduard Louis utgitt i 2014 og på norsk i 2015 av forlaget Aschehoug, som jeg har fått boken fra. Her
er link til forlagets omtale av romanen. .
Romanen er
selvbiografisk, og det var godt å vite at hovedpersonen Eddy etterhvert kommer
seg bort fra det destruktive miljøet han vokser opp i. Med stor fattigdom. En
landsby i nord Frankrike der det er viktig for en gutt å vise at man er en
hardhaus. En gutt skal ihvertfall ikke være homo, homoer er hatobjekt nummer en.
Når Eddy både er feminin og homo, får han ikke et enkelt liv. Mobbing på
skolen med både psykisk og fysisk vold der Eddy som tiåring blir kalt for homo,
homse, soper, bøg, rompis, fægg, skeiving, skrulle, kuksuger, rævpuler,
gaylord, femikladd, skinkerytter, bakstikker. Drittslenging hjemme.
I det
samfunnet Eddy vokser opp er vold og alkoholisme regelen, ikke unntaket. Farfaren
var alkoholiker og slo farmoren:
«Faren min bare så på, maktesløs –
han var for liten, fanget i en spinkel barnekropp. I stillhet samlet han opp
hat.»
Da faren
var fem år forlot farfaren familien sin: farmoren blir alene med seks-syv unger uten penger
og ingenting å spise. Når farfaren etter mange år er død, feires det. Det ble
etterhvert den lokale fabrikken for faren, der han slet ut ryggen. For gutter
er det der de havner etter grunnskolen.
Moren hadde
to barn da de møttes; faren til ungene var alkoholiker og døde av skrumplever. Hun ble gravid da hun av 17 år. Når moren og faren får det første barnet sammen, Eddy, er det viktig å gjøre mann av han.
«Det tok ikke lang tid for jeg hadde
knust min fars håp og drømmer. Allerede fra de første månedene av mitt liv ble
problemet diagnostisert. Visstnok var jeg født sånn, ingen forsto noen gang årsaken,
opprinnelsen, hvor den kom fra denne ukjente kraften som hadde tatt makten over
meg fra fødselen av, og som gjorde meg til fange i min egen kropp. Da jeg
begynte å uttrykke meg, å lære meg språket, fikk stemmen min uvilkårlig
feminine tonefall. Den var mer skingrende enn stemmene til de andre guttene.
Hver gang jeg åpnet munnen, begynte hendene mine å vifte frenetisk i alle
retninger, fekte og vri seg.
Foreldrene mine kalte det for skaperi,
de sa: Slutt med det skaperiet. De spurte seg selv: ‘Hvorfor ter Eddy seg som
ei jente? De ga meg ordrer: Ro deg ned, kan du ikke kutte ut de skrullefaktene.’
De trodde jeg hadde valgt å være jentete, som en slags egen estetikk jeg
etterstrebet for å irritere dem.
Men heller ikke jeg visste hvorfor
jeg var som jeg var. Jeg var underkastet, styrt av denne atferden, og valgte
ikke den skingrende stemmen selv. Jeg valgte ikke gangen min, den markerte, ‘for’
markerte, vuggingen med hoftene fra side til side når jeg gikk, og heller ikke
de hvinende skrikene som slapp ut av kroppen min – jeg utstøtte dem ikke, de
slapp bokstavelig talt ut av strupen min når jeg ble overrasket, begeistret eller
forskrekket.»
En usminket fortelling
på 172 sider der realismen i den er virkemiddel nok. Et brutalt samfunn å vokse
opp i, særlig for den som skiller seg ut. Ingen solskinnshistorie. Men
fortellingen blir aldri sentimental.
«Édouard Louis er født i 1992 og
fikk navnet Eddy Bellegueule. Da han var 20 år byttet han navn til Édouard
Louis. I 2011 kom han inn på prestisjeskolen Ecole Normale Superieure i Paris.
Han er nå ved universitetet i Amiens der han holder på med en
doktorgradsavhandling om klassereiser i litteraturen. Han har redigert en
antologi om sosiologen Pierre Bourdieus påvirkning på ettertidens politiske
tenkning, "l'insoumission en héritage", og er redaktør for serien
"Les Mots" ("Ordene"), som omfatter filosofiske og
sosiologiske tekster, og som han har bygget opp hos forlaget Presses
Universitaires de France. Louis debuterte i 2014 med den selvbiografiske
romanen "En finir avec Eddy Bellegueule" - "Farvel til Eddy
Bellegueule". Boken har vakt stor oppmerksomhet, er blitt en bestselger i
Frankrike og er oversatt til mer enn 20 språk. Han er blitt tildelt Pierre
Guénin-prisen mot homofobi og for like rettigheter for "Farvel til Eddy
Bellegueule". «
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar