For mye lykke (Too much happiness) av Alice Munro - novellene ga mersmak

For mye lykke (2009) er den første novellesamlingen jeg har kjøpt og lest skrevet av den prisbelønte kanadiske forfatteren Alice Munro som fikk Nobelprisen i litteratur i 2013. Jeg er neppe den eneste som det måtte en slik pris til for å «oppdage» forfatteren. Det blir ikke siste novellesamling av Munro jeg leser. Ti noveller er det i samlingen fordelt på 338 sider. 

Det jeg er positivt overrasket over er hvor bredt spekter av tema de «mellommenneskelige forhold sett i et hverdagslig perspektiv», som er kjennetegnet for hennes noveller bl a jf Wikipedia, hun er innom i sine noveller. Igjen og igjen tenkte jeg at dette kunne vært grunnlag for /grenser til en roman. 

Sågar sjangeren thriller mener jeg hun innom i novellen Frie radikaler: Nita som får besøk av en mann som utgir seg som en som skal sjekke sikringsskapet og viser seg å være en drapsmann. Nita blir etterhvert redd, det samme ble jeg. Men også i andre noveller har hun lagt inn hendelser som skaper en spenning for meg likt det som skjer når jeg leser spenningsromaner.   

Den første novellen Dimensjoner ble en sterk og tankevekkende leseopplevelse. Doree som besøker ektefellen Lloyd på en institusjon der han er forvart etter å ha drept de tre barna deres. Lloyd styrte livet hennes før dette skjedde og nå fortsetter han med det. Som skriver brev til henne og forteller at barna nå har det bra i en annen dimensjon – der han har sett dem. En tanke hun griper tak når sorgen og savnet blir for stor – et tilfluktssted:

«Og hvem hadde gitt henne det? Ikke fru Sands – slett ikke. Ikke i løpet av de timene ved skrivebordet hennes med alle papirlommetørklærne diskret innen rekkevidde. Lloyd hadde gitt henne det, Lloyd det forferdelige mennesket, det isolerte og sinnsyke mennesket.

  Gjerne sinnsyk, om det var den beste betegnelsen. Men var det ikke mulig at det han sa var sant – at han hadde kommet ut på den andre siden? Og hvem kunne hevde at visjonen til et menneske som hadde gjort noe slikt og foretatt en slik reise, ikke hadde noen betydning? Denne tanken snek seg inn i hodet hennes og ble der.....Er jeg ikke like utenfor på grunn av det som skjedde som han? Ingen av dem som visste om det, ville ha meg i nærheten. Det eneste jeg gjør er å minne folk på det som ingen kan holde ut å bli minnet på. Forkledning var ikke mulig, ikke egentlig. Kronen med de gule tornene var ynkelig.»

Men aller best likte jeg den siste novellen som har samme tittel som novellesamlingen: For mye lykke. Jeg ble rett og slett imponert over at hun kunne finne opp en slik historie. Selv om det ikke er uvanlig at forfattere skriver halvdokumentarisk, ble jeg mindre imponert da jeg oppdaget at den er basert på det interessante livet til matematiker og forfatter Sofia Kovalevskaja(1850-1891). Det står helt til slutt i boka. «Jeg har begrenset meg min historie til dagene som førte til Sofias død, med tilbakeblikk på hennes tidligere år», skriver Munro. 

På Wikipedia om Sofja Kovalevskaja finner man historien om hennes liv. Det er nok å forsyne seg av og lage gode historier om. Her står følgende om August Strindbergs mannssjåvinistiske utbrudd mot henne:

 «å ha en kvinne som matematikkprofessor både er «skadlig, onyttig och obehaglig». Videre skrev han at det bare er Sveriges høflighet overfor det kvinnelige kjønn som kan forklare denne invitasjonen fra et land som selv har nok av mannlige professorer hvis kunnskap langt overstiger hennes. 

 Vel, vel – det var en annen tid... Jeg må se å få lest en biografi om August Strindberg. Stadig dukker det opp i bøker mv et eller annet utbrudd som han kom med. 

Uansett og tilbake til novellesamlingen; det er ikke rart at Alice Munro anbefaler leserne til å lese boken Little Sparrow: A Portrait of Sophia Kovalevsky av Don Kennedy (1983). Dessverre finner jeg ikke at den er oversatt til norsk, og da er den uaktuell å kjøpe. Jeg har alt for mange bøker på engelsk som jeg ligger halvlest rundt omkring pga at det er for mange engelske gloser jeg ikke forstår og må slå opp for å finne hva betyr. Det tar for lang tid å komme gjennom bøkene for en utålmodig sjel som meg.