En god story - en biografi om Kåre Valebrokk av Frank Rossavik

Forlaget Spartacus beskriver biografien slik:

«Kåre Valebrokk døde 9. februar i år, 72 år gammel. Den tidligere DN-redaktøren og TV2-sjefen satte dype spor etter seg i norsk medieverden, og gjennom redaktørgjerningen fikk han også innflytelse på norsk næringsliv på 80- og 90-tallet. Det var likevel hans karisma og personlighet som gjorde ham til en kjent figur blant folk flest.

Frank Rossavik fikk i 2007 Brageprisen for Stikk i strid. Ein biografi om Einar Førde. Nå har han gått bak de mange mytene om en annen av våre mest karismatiske medieledere. Rossavik rakk å møte Valebrokk noen ganger før han ble for syk til å fortsette samtalene, som fant sted etter initiativ fra Valebrokks familie.«

Det å skulle skrive et innlegg etter å ha lest biografien om Kåre Valebrokk har jeg gruet meg litt til. Ikke fordi jeg synes den er dårlig eller uinteressant. Tvert imot. Alt var interessant. Derfor blir det så vanskelig å velge ut noe fra biografien om mannen som mente at definisjonen av journalistikk var:

«Fakta på bordet og til helvete med konsekvensene»

En biografi som også beskriver samtiden han levde i. Rett og slett en god story fordelt på 271 sider, utgitt i 2013 og som jeg kjøpte i desember 2013.

I siste kapittel, Pensjonist og sørlending, skriver Rossavik at parallellene mellom Kåre Valebrokk og Einar Førde er mange dersom en tar med smått og stort. Men han viser også til grunnleggende forskjeller som gjør at han mener at hans oppramsing av parallellene blir noe misvisende. Her er hva forfatteren skriver om en av forskjellene mellom Førde og Valebrokk – humoren:

«Tonen var skarp hos begge, men der Einar Førde gjerne også var vulgær og mer enn gjerne gjorde seg morsom på andres bekostning, kan ingen huske at Kåre Valebrokk noen gang lot humoren sette andre i et dårlig lys. Grov humor om sex og lyter likte han slett ikke, mens Førde hadde vokst opp med nettopp slik humor i Høyanger. Slik sett var Valebrokk typisk kristiansander og Førde typisk sogning.»

Her er et eksempel på hvordan Valebrokk kunne være som medarbeider:

«Å være Kåre Valebrokks medarbeider var ikke noe for pyser. Ole Madland husker en gang han kom inn på hans kontor. Åpenbart må ansiktsuttrykket hans ha vært ganske avslørende, for sjefen kom han i forkjøpet. ‘Stopp!’ sa Valebrokk. ‘Har du et problem?’ Madland nikket. ‘Ikke si hva det er. Nå er det ditt problem. Hvis du forteller meg det, blir det mitt problem. Gå heller og fiks det!’»

Valebrokk likte å nøre opp under mytene og beskrev seg selv som passe rufsete. Som med et smil karakteriserte seg selv som en grunnleggende ufyselig fyr. Men mange vil nok si seg uenige i det siste. Grunnleggende snill er det mange som mener at han var og som noen mener forklarer at han vegret seg for å ta vanskelige avgjørelser. 

Valebrokk hadde et vanskelig forhold til faren og til Sørlandet der han vokste opp. Forholdet til faren syntes han var vanskelig å snakke om. En gang skal han ha sagt etter å ha lest et intervju med en kjendis:

«Folk skal faen ikke henge ut sine døde foreldre og beklage seg over en vond barndom. Man har da den barndommen man har og ferdig med det.»

Om landsdelen han vokste opp hadde han en gang sagt at: «Sørlandet er som en spyflue som ligger og vrir seg i vinduskarmen.« Han ble litt mildere stemt til Sørlandet på sine gamle dager.

Men det er den jobben han gjorde i DN og TV2 som er mest interessant å lese om. Ikke minst om det som skjedde i kulissene. Han overtok som sjefredaktør i en avis som var talerør for norske redere og gjorde den om til en avis for næringslivet i bredere forstand som vi idag kjenner som en avis som driver kritisk journalistikk. Etter min mening en veldig god avis som en ikke må være en del av det private næringsliv for å kunne ha nytte av å lese. I TV2 ble det en turbulent periode med mange maktkamper som måtte utkjempes. 

Spartacus forlag har her sitert/linket til anmeldelser. Bl a det som stod i  Klassekampen og Aftenposten:

«Frank Rossaviks biografi om Kåre Valebrokk gir glimt av underbelyste sider ved norsk offentlighet.» 
Jostein Gripsrud, Klassekampen / VoxPublica

«Å skrive en kjedelig bok om Kåre Valebrokk skulle godt gjøres. Det har da Frank Rossavik heller ikke gjort. Med nennsom hånd plukker han fra det vellet av anekdoter og muntre historier i og rundt Kåre Valebrokks liv. Ikke minst av denne grunn holder boken det tittelen lover - En god story.» 
Per Anders Madsen, Aftenposten