En
roman om utenforskap skriver Gyldendal om debutromanen til Agate Øksendal Kaupang ( f. 1993) utgitt i 2013:
«Å
holde pusten er en roman om å få besøk fra barnevernet, om å ha en
kjæreste som ligner på en firfisle, og venner som lever i en annen virkelighet.
Det handler om å ha en mor som er syk, en far i Kristiansand, en lillesøster
som ikke vil på skolen. Å holde pusten er en
historie om en seksten år gammel jente. Det handler om å være barn, og om å
holde på å bli voksen. Men mest av alt handler det om å holde ut. Holde fast.
Og holde sine egne folk samlet.»
Romanen på 180
sider var rask å lese. Korte kapitler. Men det var vondt å lese den fordi den
er så realistisk og godt skrevet om omsorgssvikt. Det var som å være en
observatør som bare måtte sitte der og se. Og når siste side er lest, lukke
døra og gå. Ikke vite hvordan det ender for disse to, som storesøster sier til
barnevernet, er som «egg og bacon». Å skrive noe mer om leseopplevelsen er
vanskelig. Det blir bare tomme ord. Håper mange leser den.
Jeg likte også denne godt, fordi den var så godt og ekte skrevet.:)
SvarSlettJeg klarte ikke å legge den bort før jeg hadde lest siste side.
SlettDette høres ut som en bok jeg kunne tenkt meg å lese. Noterer den ned
SvarSlett