Film: 12 Years a Slave - en film jeg kommer til å huske. Lenge!

Mange timer denne uka har gått med til å forberede bursdagsfeiring til 17-åringen. Når alt var klappet og klart ble «gamla» kastet ut og måtte sjå ihjel noen timer. Ikke kunne jeg sitte på jobben til langt på kveld på en fredag, så da ble det også en tur bort til Møllebyen kino som ligger et steinkast fra der jeg jobber. Møllebyen kino ligger i Møllebyen i Moss; litt reklame for byen:

«Møllebyen ligger ved Mossefossen og anses som byens vugge og tyngdepunkt for industriell utvikling. I dag fremstår Møllebyen som en prisbelønnet bydel for bl.a. sine arkitektoniske og miljømessige løsninger.»

Det er svært sjelden jeg går på kino for tiden. Synd; for det er en mye bedre opplevelse å se en film på kino.

Filmen jeg valgte var 12 Years a Slave:

«Vinner av Golden Globe for beste drama. Brad Pitt og Michael Fassbender i historisk drama om New York-mannen som på midten av 1800-tallet kidnappes og blir offer for slaveri i de amerikanske sørstatene.

12 Years a Slave er filmen basert på den sanne historien om Solomon Nothurp, en fri svart mann fra New York som blir bortført og solgt som slave på 1850-tallet i Louisiana. Her følger vi hans desperate kamp for å komme seg tilbake til familien og livet. Som slave blir Solomon utsatt for ufattelig grusomhet, men møter også uventet godhet. Han må kjempe både for å overleve og for å beholde verdigheten. I sitt tolvte år som slave møter han en kanadisk slavemotstander som kommer til å forandre livet hans for alltid.»

Men det er ikke Bratt Pitt som bærer filmen. Han har bare en liten birolle. Det er Chiwetel Ejiofor som spiller Solomon og har hovedrollen. For en filmopplevelse det ble! Jeg får frysninger når jeg tenker på den. En film jeg kommer til å huske. Lenge! Jeg levde meg voldsomt inn i handlingen og de litt over to timene filmen varte fløy av sted. Ikke engang den lille posen med M ble spist opp. Det var pisking, slag, henging og andre grusomheter. Jeg lukket øynene når inntrykkene ble for sterke. Men jeg synes at filmanmeldelsen på BT.no er veldig beskrivende for hvordan jeg på tross av dette kan si at dette var en veldig god film:

«12 Years a Slave» inneholder mer enn sin andel pisking, henging og annen voldsutøvelse, og ved en rekke anledninger dveler kamera lenger ved slavenes forpinte ansikter og oppflerrede kjøtt enn hva som synes nødvendig.

Dette kunne fort fremstått som spekulativt. Men publikum har fulgt Solomon Northup på hans reise inn i umenneskeligheten, og ser dermed alt dette gjennom øyne som er like skrekkslagne som vi selv hadde vært om vi befant oss i hans sted.»

McQueens voldsskildringer skaper en tilstand av sjokk og utmattelse som speiler hovedpersonens egen lamslåtthet og moralske apati i møte med slaveriet som system. Det fratar mennesker alle deres rettigheter og all deres verdighet. Det er ingen edelhet i slavenes lidelse, ingen storhet i offerrollen de er tildelt. De er ganske enkelt mennesker som urettmessig er kastet inn i en verden som reduserer dem til ren, dyrisk overlevelsesvilje.

At McQueen lykkes med alt dette skyldes hovedrolleinnehaver Chiwetel Ejiofor. Ejiofor leverer en prestasjon som er like overbevisende som den er imponerende; omgitt av filmstjerner og dyktige karakterskuespillere er han det naturlige fokus i hver eneste scene. Ejiofors øyne forteller en historie som gang på gang stilles i kontrast til dialogen, og filmens siste scene er en studie i underspilt beherskelse.